– Historieløst, sier professor Harald Hegstad ved Menighetsfakultetet (MF).
– Historieløst, samtykker professor Oddvar Johan Jensen ved NLA Høgskolen i Bergen.
«Forbryteren» er informasjonssjef Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), som mener MF har vinket farvel til Bibelens autoritet.
LES MER: Teologisk fakultet: – Velkommen etter, MF
Savner MF-høvdinger
Ottosen savner de store MF-skikkelsene «Ole Hallesby, Sigurd Odland og brødrene Aalen». Disse mente riktignok at Bibelen kunne inneholde faktafeil, skriver Ottosen, men at om «Paulus faktisk avviste alle former for homofilt samliv, eller Jesus mente at han var eneste vei til frelse, så var kristne forpliktet til å tenke det samme».
Slik er det ikke blant dagens MF-teologer, fastslår informasjonssjefen.
«Intet nytt under solen»
«En avklaring av skriftsynet er i høy grad påkrevet for å hindre en utvikling som uthuler Menighetsfakultetets basis og formål. Her foregår en utglidning som må stoppes om den ikke skal få varige negative følger for norsk kristenliv. Men denne avklaring må gjøre det klart at det Aalen omtaler som en «moderat fundamentalisme» fullt ut anerkjennes ved Menighetsfakultetet».
Nei, det er ikke et nytt sitat fra Vårt Lands verdidebattsider, men et klipp fra tidsskriftet Fast Grunn fra 1974, ført i pennen av NLM-mann Jon Kvalbein.
– Her tales det om utglidningen i systematisk teologi, - og det er faktisk avdøde professor Leiv Aalen han taler om, som Ottosen nå fremhever som en del av det han ser som den konservative MF-tradisjonen, skriver rektor ved MF, Vidar L. Haanes, i en e-post med tittelen «Intet nytt under solen».
LES MER: Er MF blitt utvannet? – Helge Simonnes kommenterer
Uluthersk…
Professor Harald Hegstad skrev sin doktorgradsavhandling om Leiv Aalen, som var professor i systematisk teologi ved MF mellom 1957 og 1976.
– Leiv Aalen mente det var uluthersk å hente ferdige svar rett ut av bibeltekstene, det vi kaller å lese «biblistisk». Han mente tvert imot at tekstene måtte forstås ut fra Bibelens sentrum - evangeliet, altså budskapet om Jesus. For Aalen betydde det å lese Bibelen ut fra kirkens bekjennelsesdannelse, siden det var der kirken hadde fastslått hvordan Bibelen skulle forstås.
Espen Ottosen, Ole Hallesby, Leiv Aalen - alle leser Bibelen med et utgangspunkt, mener Hegstad.
– For Hallesby kunne Bibelen bare forstås rett i lys av den gjenfødtes erfaring. For Aalen var det kirkens bekjennelse som var nøkkelen. Begge leser de Bibelen med utgangspunkt i et menneskelig fellesskap, henholdsvis de gjenfødtes og kirkens.
Hva er konservativt?
Hegstad mener det alltid har vært kontroverser om MFs «linje», men at det er riktigere å si at utdanningsinstitusjonen alltid har rommet flere teologiske avskygninger. Høvdingene kranglet også seg imellom. Leiv Aalen kritiserte forgjengeren Ole Hallesby.
– Det sier noe om bredden og fleksibiliteten MF-teologien har rommet hele tiden. Vi har hatt litt forskjellige skoleretninger, men innenfor en viss teologisk kontekst. Det interessante spørsmålet er hva som definerer dette konservative, sier han.
Hegstad mener Ottosen bommer ved å knytte det konservative til ett bestemt bibelsyn. For MF handlet det aldri om bibelsynet eller samlivsetiske ting, ifølge ham.
– MF ble dannet som et oppgjør med den liberale teologien. Men det var en helt annen liberal teologi enn betegnelsen man slenger rundt med i dag. Det handlet om sentrale punkter i troen: Frelsen, oppstandelsen. Den liberale teologien i denne formen ble i Norge nedkjempet alt på 1930-tallet.
LES MER: MF har et forklaringsproblem – Åshild Mathisen kommenterer
Utdatert retorikk
En leser sendte nylig en e-post til Vårt Land med følgende sitat fra boken Veien Fram: Grunnsyn og arbeidsmåter i Norsk Luthersk Misjonssamband fra 1979:
«NLM har sett det som et kall å være en vekter på muren i en tid med mye læreforvirring. Læretukt og vern om den rette lære er en viktig del av organisasjonens ansikt utad».
Harald Hegstad mener dette er uttrykk for «en retorikk som ble formet i den veldig tilspissede situasjonen på begynnelsen av 1900-tallet».
– Den hadde kanskje sin funksjon da, for da stod det virkelig om sentrale ting for kirken, men når du bare viderefører den retorikken og bruker den i alle spørsmål, så kommer språkbruken ut av proporsjoner, sier han.
Et tredje alternativ
Professor Oddvar Johan Jensen ved NLA Høgskolen i Bergen er enig.
– I Ottosens verden er det bare to mulige posisjoner. Hans egen, og så havner alt annet i den liberale sekken. Det interessante er at han drar Leiv Aalen med seg over på sin side, sier han.
Det gamle MF som Ottosen setter opp mot det nye MF, har aldri eksistert, mener Jensen.
– Leif Aalen mente at man ikke uten videre kunne hente ferdige svar rett ut av Bibelen, men at enhver bibelbruk er avhengig av tradisjonen. I praksis utgjorde Aalen og den lange MF-tradisjonen et tredje alternativ, sier han.
Fra helvete til homo. Dagens debatt om bibelsynet inngår i et kjent mønster, mener professor Aud V. Tønnessen ved det Teologiske fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo.
– På 1950-tallet var det helvetesstriden, senere kom spørsmålet om kvinnelige prester og til sist dagens debatt om likekjønnet ekteskap. Dette er symbolsaker som skaper rop om utglidning særlig blant konservative kristne. Det er lettere å forholde seg til enkeltsaker og personer enn abstrakte prinsipper. Det ser man i asylpolitikken, der enkeltsaker driver fram diskusjon om juridiske prinsipper, sier Tønnessen, som har skrevet om Norges første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås, og gnisningene mellom kirke og (arbeiderparti)stat i etterkrigstiden.
Espen Ottosen avviser at han omskriver MFs historie. Les svaret hans i papirutgaven av Vårt Land onsdag.
