Inntil i sommer kalte de seg for Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL). Nå har ambisjonene økt i takt med overraskende framgang på slagmarken i Irak og Syria. Underveis skaper deres blodige framferd mot «vantro» en voldsom frykt.
Folkemord
I sommer skiftet den fremadstormende jihadistgruppen navn til Den islamske staten (IS). De siste ukene har de godt væpnede IS-styrkene fosset fram og erobret flere byer i tidligere kurdiskkontrollerte områder i Nord-Irak. Styrkene truer også den kurdiske provinshovedstaden Erbil med over 1,5 millioner innbyggere.
Både den religiøse minoriteten jesidiene og kristne irakere utsettes for grov forfølgelse, som ifølge FN-eksperter kan utvikle seg til et folkemord i disse områdene.
– Dette er en gruppe på ytterste høyre fløy innenfor islam, i en så ekstrem og voldelig utgave som man knapt har sett maken til. Planen er å erobre tilbake store islamske områder, samlet i et kalifat hvor folket skal følge deres ytterliggående forståelse av Koranen og islamsk lovgivning, sier religionshistoriker Kari Vogt som er tilknyttet Universitetet i Oslo.
LES MER: ISIL overtok nye kristne byer
Kalifat
Utover Nord-Irak har IS kontroll over områder vestover mot Aleppo i Syria og til Middelhavskysten. Selv i Libanon har de fått et lite fotfeste.
Bevegelsens leder Abu Bakr al-Baghdadi tok i sommer tittelen kalif, og hevdet med det å være religiøst overhode for muslimene i et kalifat som er etablert i betydelige deler av Syria og Irak.
IS ble tuftet på hatet mot den USA-ledete invasjonen i Irak i 2003, og har tidligere vært tilnyttet al-Qaida i Irak. De siste årene har de fått næring fra økt motstand mot sentralmyndighetene i Bagdad, der Iraks omstridte sjiamuslimske statsminister Nuri al-Maliki har ført en sekterisk politikk som i økende grad har tilsidesatt og diskriminert det sunnimuslimske flertallet.
– Det irakiske regimets splittende politikk er en vesentlig årsak til IS sin framgang den siste tiden, sier professor Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen.
Mange sunnimuslimer slutter seg til IS primært for å bli kvitt dagens styre. Spørsmålet er hvor lenge IS får tilslutning etter hvert som de erobrer nye områder og legger større ideologiske krav på alliansepartnere som i utgangspunktet ikke deler deres ekstreme religiøse ideologi. Her ligger en betydelig kime til splittelse og konflikt, sier Vikør.
LES OGSÅ: Iraks kurdere får våpen for å kjempe mot ISIL
Tok Mosul
Det er bare et drøyt halvår siden bevegelsen ble avskrevet av mange. Men i sommer har de erobret den viktige byen Mosul og mange områder med olje og andre betydelige ressurser.
Styrkene kontrollerer blant annet Mosuldammen, som er reservoar til Iraks største vannkraftverk og som potensielt kan utløse en enorm oversvømmelse. Etter hvert har de sikret seg store mengder til dels avanserte våpen.
I tillegg til jihadister fra regionen strømmer det inn villige rekrutter fra vestlige land som er tiltrukket av utopien om å kjempe fram et nytt islamsk kalifat. Også en rekke ytterliggående norske muslimer har meldt seg til tjeneste for IS.
Ekstrem vold
Vogt påpeker at IS er svært voldelige og står for en ekstrem tolkning av sharialovgivning, med hard avstraffelse av dem som overtrer de mange religiøst baserte forbudene.
– Helt spesielt med IS er den voldsomme og destruktive viljen til å angripe alle som ikke deler deres tro – det gjelder også andre muslimer – og å ødelegge kunst og kulturminnesmerker, deriblant islamske monumenter som de mener ikke har noen plass fordi de ikke fantes i profeten Muhammeds tid på 700-tallet, sier Kari Vogt.
Religionshistorikeren mener IS sin praksis best kan sammenlignes med mye av det vi kjenner av Talibans metoder, selv om Taliban faktisk forekommer langt mer siviliserte. Hun er overbevist om at IS vil ha en begrenset appell i befolkningene i den muslimske verden.
– IS har ikke vært populære i regionen. Vanlige folk i de ulike religiøse og etniske gruppene vil ikke akseptere dette. Selv ikke i sine svakeste øyeblikk vil brede lag av befolkningen la seg friste. De vil vike unna den ekstreme brutaliteten som nødvendigvis skaper stor frykt, sier Vogt.
LES OGSÅ: Islamistenes dødsmerker
Svake stater
Når IS likevel fosser fram, henger det sammen med et økende maktvakuum både i Syria og Irak. I Syria ligger staten nede for telling etter over tre år med blodig borgerkrig og massiv folkeflukt. Også i det splittede Irak er statsmakten kraftig svekket under Malikis styre.
– IS har utnyttet motpartens svakhet både militært og politisk. Regimene sløser kreftene på intern krangel og maktkamp, og klarer dermed ikke å bruke de ressursene de har til å møte utfordringen fra ytterliggående islamister. Samtidig ser vi at IS sin suksess på slagmarken tiltrekker seg nye tilhengere som blir motivert av den framgangen de ser, sier Knut S. Vikør.
Kari Vogt påpeker at man vet veldig lite om hvordan IS ser for seg at de skal styre og eventuelt få anerkjent grenser og statsdannelse. I dag har de ikke støtte fra noen stater eller store aktører, i alle fall ikke offisielt.
– Men de er meget velorganiserte og har åpenbart penger til å finansiere sin kamp, ikke minst etter erobringen av Mosul, sier Vogt.
LES OGSÅ: Kan islamismen stanse? – Erling Rimehaug kommenterer
Mindre kaos
Selv om IS benytter barbariske metoder som halshogginger og massedrap av «vantro» i sin streben etter å utvide sitt såkalte kalifat, mener Knut S. Vikør at deres umiddelbare rettsavstraffelse kan ha en viss appell også blant sunnimuslimer som ikke deler den ekstreme ideologien og praktiseringen av morallovene.
– Der IS tar kontroll vil de prøve seg som statsbyggere med sikte på å skape en fungerende økonomi og lov og orden. De vil ha slutt på kaos og kriminalitet, de oppretter politi, de deler ut mat og forsøker å administrere områdene ut fra sin ideologi og sitt system, sier Vikør.
Han tror at mange sunnimuslimer tross alt opplever dette som et bedre alternativ enn det kaos de har levd under tidligere, spesielt i områder med undertrykkende styre fra den sjiadominerte irakiske hæren.
Exit Maliki?
Det kan bli avgjørende dersom Iraks splittende statsminister Maliki nå gir etter for massivt internasjonalt og nasjonalt press, og trer til side og godtar nominasjonen av Haidar al-Abadi som ny statsminister.
Abadi er en tidligere Maliki-alliert, men regnes som en langt mer samlende og forsonende politiker. I går gikk også Iran ut med støtte til den nye statsministeren, men så langt har Maliki nektet å gi seg.
USA og andre land skal være i ferd med å få på plass våpenleveranser til kurdiske styrker som kjemper mot IS på flere fronter. Amerikanske angrep, kombinert med kurdisk motstand, ser ut til å ha stanset jihadistenes framrykking på flere frontavsnitt.
