Avviser utenlandsk press på bio-politikken

I en panelsamtale under Arendalsuka leverte Høie en personlig argumentrekke mot å åpne for eggdonasjon. Det blir ventelig ett av de store stridstemaene når ny politikk for bioteknologi

– I debatten er det litt for lett å sette et likhetstegn mellom sæddonasjon og eggdonasjon ut fra anti-diskrimineringshensyn. Det er forskjeller, sa Høie.

Men svært sterkt gikk han også i rette med at nytt lovverk må utformes etter hva som likevel er lovlig i andre land. Også de nære, nordiske.

– Vi må alltid vurdere det som skjer i andre land. Men på dette området kan det aldri bli sånn at fordi om noe er lovlig et annet sted, er det et selvstendig argument for at det skal bli lovlig i Norge, sa han og poengterte:

– Hvis dette er inngangen, da kan vi bare la være å ha en nasjonal regulering av bioteknologiområdet.

LES OGSÅ: Bekymret for gentest-salg

Halvorsen-regi. Foran rundt 40 tilhørere samtalte Høie med eks-SV-leder Kristin Halvorsen, som i vinter ble ny leder av Bioteknologirådet. Halvorsen ble utnevnt nettopp for å bidra til en fornyet debatt om bioteknologi.

Rådet som Halvorsen leder, skal innen ett år ha kommet med faglige vurderinger i hele rekken av kjente stridsspørsmål: Assistert befruktning, gentesting og ulike typer forsterdiagnostikk.

«Rått marked». Overfor Vårt Land advarer hun mot å gi etter der utviklingen internasjonalt går sin nye gang:

– Gentesting, assistert befruktning, surrogati: Hele det feltet Bioteknologirådet har ansvar for, er blitt et ganske rått internasjonalt marked med lite regulering. Vi kan ikke i utgangspunktet gripe inn i noe av dette, sier Halvorsen.

– Men vi kan ikke la dem med minst gjennomtenkt lovgivning og mest aggressive markedsaktører sette standard for det som skal være norsk lovgivning, sier hun.

– Så på dette feltet bør det herske nasjonal selvråderett?

– Helt klart.

LES OGSÅ: Bioteknologirådet vil tillate sædvask til hivpositive menn

Penger teller. Under samtalen i regi av nettopp Bioteknologirådet utfordret hun helseministeren om presset utenfra mot norsk lovgivning. Som svar kom altså Høie med sterke advarsler mot å la friere lovgivning andre steder dytte på egne, norske vurderinger:

– Det vil alltid være land som tilbyr bruk av nye bioteknologiske metoder. For kundene vil det kun være snakk om penger – og hvor langt man vil reise. Vi vil måtte leve med dette dilemmaet, sier Høie.

«Personlige» Høie. Innad i Høyre har Høie ikke lagt skjul på sin restriktive holdning til eggdonasjon. Nå er han fagstatsråd i saken og gikk i går tungt og detaljert ut mot å åpne for dette i Norge.

Høie poengterte sterkt – «siden det var presse til stede» – at synspunktene ikke var Solberg-regjeringens syn, men hans egne, personlige:

– Å åpne for en metode, legger press for tillate kombinasjoner. Som den at barn blir født gjennom donasjon av både egg og sæd. Det gir en kompleks foreldresituasjon – og øker presset for å tillate surrogati, sa Høie.

LES OGSÅ: Gentester tilgjengelig på norske apotek

Forskjeller. Han ramset opp en rekke forskjeller på eggdonasjon og dagens tillatte sæddonasjon:

• Å donere egg innebærer en hormonbehandling som har konsekvenser for kvinnen.

• Selv i land der man regulerer kommersiell bruk av eggdonasjon, utvikler det seg markeder der store pengesummer er involvert.

• Hensynet til barnet: – Det kan være tvil om hvem som er far til et barn, men det er aldri tvil om hvem som er mor. Barnet blir ikke bare formet gjennom arveanlegg, men også gjennom graviditeten, sa Høie.

LES OGSÅ: Duket for bio-slagsmål i valgkampen