I gårsdagens Vårt Land uttrykte lederskikkelser i fire misjonsorganisasjoner bekymring over utviklingen i den teologiske profilen til Det Teologiske Menighetsfakultetet (MF).
Trygve Wyller, dekan på Det teologiske fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo synes misjonsorganisasjonene overdriver sin bekymring.
– Jeg er ikke det minste bekymret for denne endringen. Hvis det er slik at en del lærere på MF nærmer seg holdninger som vi har hatt i en årrekke, så sier vi velkommen etter.
Han ser at MF nå har en mer mangfoldig lærerstab, noe som gjør samarbeidsvilkårene mellom de to utdanningsinstitusjonene enklere. Historisk har TF vært den liberale institusjonen av de to, og MF den konservative.
LES OGSÅ: – Menighetsfakultetet skifter kurs
Konservative høringer. Wyller forteller at TF i dag har et svært godt forhold til mange av lærerne og ledelsen på MF, men poengterer at det er forskjell på enkeltlærere og institusjon. Som høringsinstanser for Den norske kirke presenterer MF og TF sine syn på saker til diskusjon. Wyller mener mange av lærerne på MF har positive og viktige holdninger til for eksempel homofilispørsmålet, men han venter på at også institusjonen MF skal gå i samme retning.
– Endringene i MFs høringsuttalelser er ikke særlig markante. De har endret seg en del, men deres holdninger som institusjon er fortsatt markant forskjellig fra TFs. Den egentlig radikale endringen ser vi først når høringsuttalelsene avspeiler liberaliteten i lærerstaben fullt ut. Og det gjør de foreløpig ikke, sier dekanen.
Verdifull utvikling. Tall fra Samordna opptak viser at TF i år har flere nye teologistudenter enn MF. Sett sammen med endringene på MF tror Wyller denne utviklingen er svært verdifull for Den norske kirke, som han mener har behov for flere studenter og mer bredde og mangfold presteskapet.
– Hvis kirken skal være viktig for folk i årene framover, må det norske folks holdninger til trosspørsmål få plass i det norske presteskapet. Det får de på TF, og det er fint at de nå også får det på MF.
LES OGSÅ: Er MF blitt utvannet?
Fornuft og erfaring. Preses i Den norske kirke og ordfører i MFs forstanderskap, Helga Haugland Byfuglien, studerte ved MF på 70-tallet og har opplevd hvor viktig fakultetet er.
– MFs oppgave er å utstyre de som skal arbeide i kirken og i organisasjonene med en god ballast, både teologisk kunnskap og utvikling av ulike ferdigheter som kreves i tjenesten. Fra tiden min i KFUK-KFUM vet jeg hvor viktig MF er for organisasjonene, sier hun.
LES OGSÅ: MF har et forklaringsproblem
I studietiden på MF lærte hun å forholde seg til bibeltekster og spørsmål i tiden gjennom å bruke vår fornuft og erfaring.
– Vi så at lærerne og studentene kom til forskjellige svar, for vi kan ikke lese alle svarene ut fra enkelte bibeltekster, sier hun.
Teologisk åpenhet. Oddvar Jensen, professor ved NLA Høgskolen, er enig med Wyller i at MFs holdning som institusjon ikke har endret seg dramatisk. Den største endringen på MF mener han er bevegelsen bort fra den strenge lutherske konfesjonelle posisjonen som for eksempel professor Leiv Aalen sto for.
– Nå er det en mer åpen økumenisk institusjon der man kan ansette hele registeret – fra pinsevenner til katolikker. For 30 år siden ville det vært helt utenkelig, sier han.
Dette er en utvikling som også gjelder NLA Høgskolen, ifølge Jensen.
– Det er en helt annen teologisk åpenhet nå, både mot det evangelikale og det katolske. Selv om institusjonene formelt har beholdt sitt lutherske syn.