Frykter væpnet anarki på Gaza

– Dersom Hamas er betydelig svekket etter krigen kan det hende de vil gi fra seg makten, sier Dag Henrik Tuastad, Midtøstenforsker ved UiO og forfatter ‪av boken Palestinske utfordringer.

I 2007 tok Hamas makten i Gaza, noe som var en stor seier for bevegelsen. Men de siste årene har det gått trått for Hamas. Populariteten nådde et bunnivå før konflikten med Israel brøt ut i væpnet kamp i juli.

Hamas ønsker ikke nødvendigvis å beholde makten etter krigen med Israel, sier han.

– For deler av Hamas er de viktigere å beskytte den militære delen av organisasjonen slik at man fortsatt kan være en militær motstandsbevegelse mot Israel, enn å beholde den politiske makten i Gaza, sier han.

LES OGSÅ: Israel vil trekke bakkestyrker ut av Gaza

Anarki eller samarbeid. Da står man overfor to alternativ, mener Tuastad.

Den ene løsningen er at Hamas går sammen med Fatah om å regjere i Gaza. Et av de viktigste kravene til Hamas for å gjennomføre en slik endring har vært at Fatah betaler lønningene til de offentlige ansatte.

– Vestlige land som gir økonomisk støtte til de palestinske myndighetene på Vestbredden, inkludert Norge, har stilt som betingelse at midlene ikke skal gå til Hamas, sier Tuastad.

Det andre alternativet er at Hamas går tilbake til å være en undergrunnsbevegelse. Da vil det oppstå et maktvakuum, noe som vil innebær et væpnet anarki. Tuastad frykter «somaliske» tilstander på Gaza-stripen.

– Det vil være katastrofalt for sivilbefolkningen.

Sammenliknet med enkelte andre militsgrupper i Gaza er Hamas relativt moderate. Dersom organisasjonen gir opp sin politiske makt, kan maktvakuumet åpner opp for det Tuastad kaller «røvergrupper». Disse vil kunne kjempe om makten over ulike områder i Gaza.

Blant de ekstreme militsene som da vil kunne ta kontrollen, er blant andre salafist-jihadistiske grupper med bånd til Al Qaida.

Dermed kan vestlige land bli satt på valg om å støtte en regjering med Hamas eller risikere lovløse tilstander i landet.

LES OG DISKUTER: Hvorfor er det så vanskelig for israelere og palestinere å dele landet?

Gikk til krig. Fremtiden for den palestinske befolkningen i Gaza er derfor veldig usikker, ifølge Tuastad. Mye vil avhenge av vestlig utenrikspolitikk, og om Norge og andre bidragsytere til palestinske myndigheter vil godta at penger går inn i en samarbeidsregjering med Hamas. Dermed kan vestlige land måtte velge mellom å støtte en organisasjon som står på EUs terrorliste eller å risikere lovløse tilstander hvor ekstremistiske jihadister kommer til makten, mener Tuastad.

Han er ikke alene om å være bekymret for forholdene på Gaza fremover. Hilde Henriksen Waage, midtøstenforsker ved PRIO, er langt på vei enig i Tuastad sin analysene av Gazas fremtid, men mener det er vanskelig å vite hvordan dette vil slå ut politisk på den palestinske siden.

– Alt blir bare verre etter hendelsene de siste ukene.

Hun sier at det store spørsmålet fremover blir om Hamas vil gå inn i et regjeringssamarbeid med Fatah. 2. juni i år ble det oppnådd enighet om en samlingsregjering. Også Hamas var med på å gi sitt samtykke til en slik regjering.

– Men den regjeringen er nok ganske død etter denne runden.

LES OGSÅ: Norske kirkeprofiler vil ha Israel for straffedomstolen

Samlingsregjering usikker. Det er usikkert både om Hamas og Fatah nå vil støtte opp om en slik samlingsregjering.

– Forsoningen og samlingen på palestinsk side har nok falt for krigens handlinger, tror hun.

Henriksen Waage mener at etter hver runde med krig er man lenger og lenger unna en samlet palestinsk ledelse som står på en samlet plattform og ønsker å forhandle med Israel.

Hun bekrefter at et av konfliktområdene fremover blir om landene som støtter Fatah-regjeringen på Ramallah økonomisk, vil godta at penger går inn i en koalisjonsregjering med Hamas. Det har de tidligere ikke ønsket. Som leder av giverlandsgruppen til palestinske selvstyremyndigheter, får Norge store utfordringer, tror hun.