– Vi møter stadig flere ofre for menneskehandel som ikke ønsker å anmelde forholdet, sier Olav Lægdene i Kirkens Bymisjon.
Ifølge Lægdene kan ofre for menneskehandel risikere å gjøre situasjonen sin verre ved å ta imot hjelp fra norske myndigheter. Det er relativt lett for ofre som oppsøker hjelp å få midlertidig oppholdstillatelse. Nå perioden på seks måneder er utløpt, må mange tilbake til de samme bakmennene ifølge Lægdene.
– For å få permanent opphold må saken først anmeldes, deretter etterforskes og komme opp for domstolene. Det skjer ganske sjeldent, sier han.
LES OGSÅ: Horekundar kan bli straffa i Irland
Menneskehandelsdag. I går markerte FN verdensdagen mot menneskehandel for første gang. Målet med dagen er å skape oppmerksomhet rundt problemet, og gi ofrene håp.
– Menneskehandel er en kald, global industri som nekter ofrene deres rettigheter og verdighet, og som genererer milliarder til organiserte kriminelle nettverk, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon i går.
Han fortalte at de fleste ofrene for menneskehandel er sårbare kvinner og barn som er blitt lurt inn i et liv fylt med lidelse.
– De blir utnyttet seksuelt og blir tvunget til å arbeide under slavelignende tilstander, sa generalsekretæren.
LES OGSÅ: – Hadde menneskehandlerne børsnotert seg, skulle jeg invester i aksjer
Kritisk til regelverket. Tall fra Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM) viser at antall anmeldelser for menneskehandel i Norge har økt fra 48 i 2012 til 70 i 2013. Totalt skal 300 potensielle ofre for menneskehandel ha vært i kontakt med ulike organisasjoner som rapporterer til KOM. Lægdene er svært kritisk til dagens regelverk, og mener det fører til at mange ofre for menneskesmugling vegrer seg for å ta kontakt med norske myndigheter.
– Alle som kan verifiseres som ofre for menneskesmugling, bør få opphold i Norge, sier Lægdene.
Han mener det er viktig å skille mellom muligheten til å oppklare de kriminelle forholdene med ofrenes behov for bistand og beskyttelse.
76 ofre. Kirkens Bymisjon driver mye oppsøkende arbeid rettet mot prostituerte, og de kommer ofte i kontakt med personer som har vært utsatt for menneskehandel. De har også en egen bolig for slike ofre. Ifølge Lægdene var Bymisjonen i kontakt med 76 ofre for menneskesmugling i 2013. Organisasjonen gir ofrene informasjon om hvilke rettigheter de kan benytte seg av, og setter dem i kontakt med advokat dersom de ønsker det.
– Noen ønsker å benytte seg av disse rettighetene, mens andre ikke gjør det, sier han.
– Får beskyttelse. Statssekretær Himanshu Gulati (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet hevder at de som søker om beskyttelse som ofre for menneskehandel får grundige vurderinger av sakene sine av Utlendingsdirektoratet.
– De som virkelig har et beskyttelsesbehov, og som ikke kan få nødvendig beskyttelse i hjemlandet, vil få dette i Norge, skriver han i en e-post.
Ifølge Gulati er norske myndigheter opptatt av å forfølge bakmennene for menneskehandel.
– Derfor er det gitt egne regler om opphold for dem som avgir vitneforklaring i en rettssak om menneskehandel, skriver han.
Ikke plass til alle. Gulati understreker at i slike tilfeller skal det vanligvis gis oppholdstillatelse selv om de alminnelige vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt. I noen tilfeller gis det også oppholdstillatelse selv om en vitneforklaring bare avgis til politiet og ikke i retten, ifølge Gulati.
– Det er imidlertid ikke slik at alle som sier at de er ofre for menneskehandel, eller som leverer en anmeldelse mot bakmenn til politiet, kan gis krav på oppholdstillatelse, skriver Gulati.
Overraskende brutalt. Lægdene i Kirkens Bymisjon forteller at mesteparten av ofrene i Norge kommer fra Nigeria. De fleste er i 20 årene, er veldig fattige, og mange har barn i hjemlandet. Det er ikke alle ofrene som vet at de skal selge sex før de kommer til Norge.
– Noen tror at de skal jobbe her, mens andre tror de skal selge sex en kort periode. Felles for de fleste er at brutaliteten og omfanget av prostitusjonen er mye større enn de hadde tenkt, sier Lægdene.