Gud er ikke i griseflaksen

Det er fort gjort å se på flaks og positive tilfeldigheter som Guds finger i spillet. Det er med uflaksen forklaringsproblemene kommer, skriver lørdagsgjest Stian Kilde Aarebrot.

Gud er ikke i griseflaksen, men i det uunngåelige, skriver lørdagsgjest Stian Kilde Aarebrot. Han skriver om en av dem som overlevde Hiroshima-bomben i 1945. Bildet er fra området rundt Sangyo-Shorei-Kan i Hiroshima, rundt 100 meter fra der atombomben eksploderte.
Publisert Sist oppdatert

6. august 1945 er Tsutomu Yamaguchi på vei hjem fra en tjenestereise for skipsverftet han jobber for. Like før skipet skal legge fra, kommer han på at han har glemt brevet med stempelet han trenger for å få utreisetillatelse fra byen de har vært stasjonert, Hiroshima. Han jogger inn mot sentrum, henter brevet, og kommer seg ut til havna igjen. Så ser han lysglimtet fra atombomben Little Boy. Han kastes overende av trykkbølgen. Trommehinnene sprenges. Han blir midlertidig blind og sterk forbrent på overkroppen. Men han overlever, i motsetning til 140.000 andre, to tredjedeler av hele byens befolkning.

Yamaguchi blir natten over i Hiroshima, på et mottak for overlevende, før han i temmelig skral tilstand reiser tilbake til hjembyen sin, Nagasaki. Dagen etter hjemkomsten lyser himmelen opp på ny. 70 000 mennesker dør av atombomben Fat Man. Nå slipper Tsutomu unna uten skader, til tross for at han, som i Hiroshima, befant seg bare 3 km fra treffpunktet.

Snakk om flaks. Overleve to atombomber, som eneste mann i verden. Enda mer flaks hadde oppsynsmannen Roy Cleveland Sullivan som overlevde sju lynnedslag, avbildet i Guinnes rekordbok stående med en brennmerket hatt med hull i. Griseflaks!

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

nyheter