– Her snakker vi om ganske betydelige beløp, minimum 100.000 kroner per år, sier Stig Jørund Arnesen, leder i Fagforbundet Teologene.
Anne Skoglund, nestleder og sentralt boligombud i Presteforeningen, understreker også at bopliktordningen er en viktig del av lønns- og arbeidsvilkårene for prester i Den norske kirke. Hun mener det er opplagt at bortfall av ordningen må utløse store midler til prestene.
– Har dere regnet på hvor stor kompensasjonen bør være?
– Ja, men vi har ikke interesse av å gå ut med tall. Men det er klart at krav må komme, svarer Skoglund.
Blander seg ikke. Kirkerådet har full forståelse for fagforeningenes holdning.
– Men dette må bli en forhandlingssak mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. Kirkerådet vil ikke blande seg inn, for i denne fasen er det departementet som har arbeidsgiveransvar for prestene. Vi forutsetter at dette spørsmålet blir avklart i god tid før Kirkerådet overtar arbeidsgiveransvaret fra departementet, sier direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet.
– I vår høringsuttalelse til departementet gikk vi inn for en nedskalering av bopliktordingen. Men vi understreket at en endring forutsetter kompensatoriske tiltak slik at presterekrutteringen blir ivaretatt over hele landet, legger han til.
– Staten må betale. I en ny kirkeordning vil arbeidsgiveransvaret bli overført fra staten til et kirkelig organ, sannsynligvis Kirkemøtet. Dette vil også innebære ansvar for økonomien.
– Vil en fristilt og mer selvstyrt kirke ha råd til å videreføre det nåværende kostnadsnivået for prestetjeneste og presters boligordning?
– Finansieringen av Den norske vil stå fast. Det betyr at staten også i fremtiden må betale det som er nødvendig for å dekke behovene. Kirkerådet har også understreket departementets ansvar for å sikre at det stilles tjenesteboliger til disposisjon slik at Den norske kirke over hele landet er sikret prestetjeneste, svarer Johnsen.
