‘Kirkens språk reflekterer et brutalt menneskesyn’

To forskere har tatt for seg bønnespråket i Den norske kirke. Dommen er klar: Det virker ikke som om vi trenger Gud. – Markedstenkningen har inntatt Den norske kirke, sier forskerne.

Nylig har Den norske kirke gjennomført en gudstjenestereform. Den innebærer at lokale menigheter lager sine egne bønner.
Publisert Sist oppdatert

I boken Når dere ber går Sylfest Lomheim og Merete Thomassen i rette med språket som brukes i Den norske kirke.

Lomheim, tidligere direktør i Språkrådet, og Thomassen, forsker ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, har kort og godt undersøkt hvilke ord man bruker i bønn under gudstjenester:

– I de nye bønnene formidles det en forestilling om at hvis du ikke takler det negative og føler deg bra, så er livet ditt mislykket. Dette er i sterk kontrast til hvordan man ba i gamle dager. Da visste folk at livet var vanskelig. De ba ikke om å slippe unna det vanskelige, men om styrke til å leve gjennom det, sier Thomassen.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP