Historisk KrF-farvel til bekjennelsesparagrafen

TRONDHEIM: Etter en maratondebatt fattet KrF-landsmøtet det endelige vedtaket om partiets bekjennelseskrav. Ja-flertallet ble til slutt overveldende.

– Dette har vært en utrolig lang prosess, med mye følelser og vanskeligheter. Den største gleden nå er hvor samlet partiet virker. Jeg er lettet, sier nestleder Dagrun Eriksen.

Skuffelse.

Det var Eriksen som innledningsvis ledet arbeidet med nye verdiparagrafer.

En av talskvinnene for motstanderne av å fjerne paragrafen, Marie Brekke, var svært skuffet.

– Men vil du fortsatt være aktiv i KrF?

– Det ble som jeg fryktet. Nå er det vel så viktig å være med slik at partiet beholder sitt kristne preg, svarer Brekke.

Bibelen.

Vedtaket ble gjort med skriftlig avstemning, sent på KrF-landsmøtets andre dag.

I det nye vedtaket er det gamle kravet til kristentro erstattet med at tillitsvalgte er «forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag». Det er fastlagt i en ny paragraf 1, der det blant annet heter at KrFs verdigrunnlag «er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter».

– Det ble en god debatt og jeg er glad for resultatet. Samtidig er jeg glad for at de som ikke ønsket en endring var tydelige på at de var motivert til å jobbe videre for KrF, kommenterer partileder Knut Arild Hareide.

Muslimstrøm?

– Kan muslimer nå få tillitsverv i KrF?

– Jeg ser ikke for meg at denne endringen vil føre til en strøm av muslimer til partiet. Det er tilliten som avgjør om man får verv.

Selv tok Hareide ingen risiko. Midtveis i en ryddig debatt gikk han på talerstolen og appellerte om ja til endringen.

– Det er en viktig endring. Det viser hvilke verdier vi stiller oss bak og det gir oss en fornyelse. Samme hvor vi havner i kveld, er det å formidle hvilke verdier vi står for et felles ansvar, sa Hareide.

Bondevik.

Partiveteran og eks-leder Kjell Magne Bondevik var glad etter avstemningen.

– Skulle du ønske dette hadde skjedd i din ledertid?

– Ja, men jeg tror ikke partiet var modent for det da, svarer Bondevik.

Tap-tap

. Marie Brekke var også sentral motstander forrige gang bekjennelsesplikten var oppe til «førstegangs» landsmøtebehandling. Sammen med Aud Kvalbein fra Oslo og Steinar Reiten fra Møre og Romsdal fremmet hun nei-forslag.

Kvalbein var den mest kritiske under årets debatt:

– Diskusjonen om bekjennelsesplikten har vært en tap-tap-sak. Det er uro blant en for stor del av velgerne våre på grasrota. Et nytt kristent parti er dannet for å ta stemmer fra oss, sa hun og avsluttet:

– Hadde en bedrift i næringslivet laget en strategi som dette, hadde den vært snudd for lenge siden.

Samhold.

Reiten mante alle til samhold:

– Jeg skal ikke bli nedstemt hvis dette blir nedstemt. Jeg skal gå ut i valgkampen for det beste partiet i Norge, sa han.

Men til tross for at det var skriftlig, anonym avstemning, var antallet stemmer mot å gjøre endringer lavere enn forrige runde. Da landsmøtet i 2011 stemte over temaet var det 36 som stemte mot. Og 145 for.

Ja-fløyen gikk tidlig ut med advarsler. Som stortingskandidat Hans Fredrik Grøvan fra Vest-Agder:

– Blir det ikke tilstrekkelig flertall i dag, kan det bli en svært krevende sak for oss fremover, sa Grøvan.

Cola.

Rekken av ja-talere var lang. KrFU-leder Elisabeth Løland var i sitt innlegg nær ved å ta seieren på forskudd:

– Dette er et historisk øyeblikk for oss. Jeg er sprekkeferdig av stolthet. Dette er noe KrFU har kjempet for i flere tiår, sa KrFU-leder Elisabeth Løland.

– Jeg har tenkt å sprette en cola i baren i kveld, sa hun.