Ny våpenhandelsavtale vedtatt i FN

Skuffelsen var stor da forhandlingene om den nye våpenhandelsavtalen brøt sammen etter ti dagers harde forhandlinger i forrige uke. Målet var å få til en avtaletekst som alle landene kunne være enige i, men til slutt sa Iran, Syria og Nord-Korea kontant nei. De mente avtalen var «diskriminerende» og «politisk manipulert».

Kenya, med støtte fra 63 andre land, foreslo deretter at resolusjonen kunne bli tatt opp til avstemning i FNs hovedforsamling, der det kun kreves flertall for å få teksten vedtatt. Tirsdag ettermiddag var vedtaket et faktum.

Med det har verdenssamfunnet tatt et viktig første skritt, mener John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.

– Med denne konvensjonen kan verden på sikt forhindre at våpen kommer i hendene på krigsforbrytere, folkemordere og overgripere, sier han.

«Historisk». Rune Arctander, assisterende generalsekretær i FN-sambandet, mener vedtaket er historisk.

– Men som i alle forhandlinger er ikke dette et perfekt dokument uten smutthull. Det vil derfor være viktig at partene benytter muligheten til å styrke avtalen ytterligere når det åpnes for det, sier han.

Også Hannah Eline Ander i Norges Fredslag understreker at avtalen må forbedres i årene som kommer.

– Selv om vi er skuffet over avtalens svake kriterier for når våpeneksport ikke skal tillates, er initiativet for økt global våpenkontroll positivt. Vi vil jobbe for at avtalen utbygges i framtida, uttaler hun.

Må ratifiseres. Tirsdagens vedtak i FNs hovedforsamling ble gjort med 154 stemmer for, 3 imot og 23 avholdende. Men det kan nå ta opptil to år før avtalen trer i kraft, ettersom det er krav om at minst 50 land ratifiserer og signerer avtalen før den settes ut i livet.

Våpenhandelsavtalen omfatter konvensjonelle våpen, det vil si alt fra stridsvogner, jagerfly og krigsskip til granater, artilleri og håndvåpen. Det er den første store internasjonale avtalen i sitt slag siden Prøvestansavtalen (Traktat om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger) ble vedtatt i 1996.

Målet er å tvinge land til å iverksette nasjonale tiltak for å kontrollere våpeneksport. Land vil også måtte vurdere om det er fare for at våpnene kan bli brukt til folkemord, krigsforbrytelser, organisert kriminalitet eller av terrorister.

USA, som er verdens største våpeneksportør, er villig til å stemme for avtalen, med det er usikkert om den vil bli ratifisert av Kongressen. (©NTB)