– Hvis man kaster regjeringen Stoltenberg på grunn av fatal mangel på gjennomføringsevne, sitter man jo med det samme stortingsflertallet, påpeker den tidligere statsministeren (H).
Han viser til at alle andre parlamentariske stater har en form for oppløsningsrett.
– En grunn til at vårt system ikke fungerer helt hensiktsmessig i en sak som oppfølgingen av 22. juli, er at vi ikke har oppløsningsrett, sier Willoch.
LES OGSÅ: Stortinget med enstemmig 22. juli-kritikk
Én må ha ansvaret. I går debatterte Stortinget innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om hvordan regjeringen har fulgt opp rapporten fra 22. juli-kommisjonen. Kritikken er sterk, men ingen fremmet mistillit. Likevel stiller Kåre Willoch spørsmål ved om det ikke ligger en mistillit i innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.
– Det krever atskillig fortolkning å få til at teksten i Stortingets innstilling ikke er et mistillitsvotum. Det normale ville være å gå av etter en sånn tekst, sier Willoch.
– Du mener at statsministeren selv burde ta valget å gå av?
– Det har jeg ikke sagt noe mer om. Jeg ønsker ikke å blande meg opp i dagens politikk.
– Er du redd for at saken nå ikke blir behandlet godt nok til at beredskapen faktisk blir bedre?
– Jeg tror nok at beredskapen blir bedre, men jeg ser sterkt behov for høyere tempo og bedre organisasjon. Så vidt jeg kan se, har vi fremdeles ikke et beredskapsdepartement med tilstrekkelige muligheter for å konsentrere seg om oppgaven.
Willoch viser til beredskapsministeren i dag er belastet med andre krevende oppgaver. Han understreker at den politiske toppledelsen er avgjørende for å gjennomføre tunge oppgaver.
– Man kommer ikke forbi at skal dette virke, må det være ett medlem av regjeringen som vet at hvis det går galt, får vedkommende ansvaret.
Den tidligere statsministeren mener at det heller er andre departementer som bør slås sammen.
Roter til ansvaret. Willoch som ledet sårbarhetsutvalget i 1999-2000, ser framskritt i beredskapen, men synes det går svært sakte.
– Man har etablert et politisk styringssystem som totalt mangler gjennomføringsevne. Det henger sammen med at den politiske toppledelsen er desorganisert.
Willoch påpeker at det nå er tre ganger så mange statssekretærer som i hans tid som statsminister.
– Mye av jobben blir lagt på inkompetente statssekretærer. Og ansvarsfordelingen mellom statssekretærer og byråkrati er flere steder uklar.
– Sammensatt spørsmål. Oppløsningsretten finnes i mange varianter og det er ikke sikkert at 22. juli-saken ville ført til nyvalg om vi hadde hatt en slik ordning, mener Bjørn Erik Rasch, professor i statsvitenskap.
– I Sverige ville det for eksempel ikke ledet til oppløsning, fordi det er for kort tid til neste valg. Der har man faste valgperioder med mulighet til å holde ekstravalg mellom. Verdien av ekstravalg blir mindre når man nærmer seg et ordinært valg.
Dansk ordning. Med en ordning som den danske kunne nyvalg vært en mulighet, ifølge Rasch. Danske regjeringer har en relativt åpen mulighet til å skrive ut nyvalg.
– Men da er det mange andre ting som spiller inn. En regjering vil for eksempel ikke ha noe sterkt insitament til å skrive ut et tidligvalg hvis de ligger dårlig an på meningsmålinger, som har vært situasjonen her i Norge over en viss tid. Jeg tror dette er et mye mer sammensatt spørsmål enn jeg får inntrykk av at Willoch sier, sier Rasch.
– Uklare roller. Han støtter derimot Willoch i at noen av svakheten som 22. juli-kommisjonen har påpekt, kan ha sammenheng med at statssekretærer og politiske rådgivere har en uklar rolle.
– Det kan også være et spørsmål om hvordan man fordeler oppgaver og ansvar innenfor den politiske ledelsen av departementene. Hvis det er et utviklingstrekk at mer av det daglige fagansvaret faller på statssekretærer og rådgivere mens statsrådene tar ytre oppgaver som å uttale seg i media, er det bekymringsfullt, sier Rasch.
