Voldsspill bra for evnen til å lære

Forskning fra det siste tiåret tyder på at voldelige dataspill er god hjernetrim, ifølge det amerikanske psykologimagasinet Scientific American Mind. Magasinet har gjennomgått flere studier av hvilken virkning actionspill har på ulike ferdigheter. Spillere oppnår blant annet bedre evne til å styre oppmerksomheten, resonnere og fatte beslutninger. Forskningen viser at spillene har best effekt på hjernen når man opptrer i rollen som skytter i førsteperson. Battlefield og Call of Duty: Modern Warfare er eksempler på slike spill.

Læringsevne. Skytespill styrker hjernens evne til å lære, ifølge nevroforsker Daphne Bavelier ved University of Rochester og University of Geneva. Bavelier utførte en studie der deltakerne skulle telle hvor mange firkanter som blinket samtidig på en skjerm. Øvelsen måler hvor stor kapasitet oppmerksomheten har. De av deltakerne som pleide å spille videospill klarte øvelsen bedre enn de som aldri spilte. Bavelier har også vist at folk som spiller actionspill har bedre evne til å se detaljer i rotete omgivelser, noe som er viktig for å utvikle leseferdigheter.

Det må ikke skytespill til for å øve opp disse ferdighetene, påpeker psykolog Bente Arntzen. Hun driver Nettapi, som er en spesialisert klinikk for behandling av ulike typer internettavhengighet.

– Ved å øve på skytespill, så vil ferdigheter som det å oppfatte, tolke og reagere raskt på romlige bilder bli styrket. Dette er egenskaper som kan komme til nytte om man for eksempel kjører bil. Men man trenger ikke spille dataspill for å bli god på dette. Disse egenskapene blir faktisk også styrket om man kjører bil. Det området i hjernen som tolker og oppfatter romlige bilder er større hos taxisjåfører enn hos andre. Alt vi øver på forandrer hjernen.

Mindreårige. Når man bruker stadig mer tid på spill, begynner negative effekter å overskygge de positive, understreker Arntzen.

– Du isolerer deg og bruker mer tid på spill og mindre på familie og venner. For barn kan det bety at de ikke får utviklet sosiale ferdigheter. Kanskje er det viktigere å utvikle sosiale ferdigheter enn raskere reaksjonstid.

Mellom 5 og 11 prosent av barn verden over forteller at videospill forstyrrer livene deres, ifølge en studie av utviklingspsykolog Douglas A. Gentile ved Iowa State University. Dette kan tyde på avhengighet, ifølge Gentile.

Nær halvparten av alle barn mellom ni og 16 år har spilt dataspill med 18-årsgrense, viser Medietilsynets Trygg Bruk-undersøkelse. Aldersgrensene bør overholdes, mener Arntzen.

– Dataspill i begrensede mengder kan stimulere hjernen positivt, for eksempel ved at de øver opp reaksjonstid. Det er imidlertid både psykologiske og etiske problemstillinger knyttet til skytespill som er mer problematisk. Jeg mener at man skal ha en veldig god grunn til å la barn få spille spill med 18-årsgrense. De kan inneholde grov vold som til og med kan få voksne til å føle avsmak.

Usikker sammenheng. Selv om skytespill kan være utviklende for hjernen, anbefaler daglig leder Merethe Clausen Moe i Barnevakten å overholde aldersgrensene.

– Vi mennesker reagerer ulikt. Noen kan spille uten å ta skade, mens andre kan virkelig ta skade, advarer hun.

Det er forsket mye på om vold i dataspill og andre medier avler vold i virkeligheten. Resultatene er sprikende. En Nova-rapport som gjennomgår forskning fra 1995 til 2010, påpeker blant annet at familievold og kriminalitet trolig er viktigere årsaker til voldelighet.

– Alt med måte. Da utviklingspsykolog Douglas A. Gentile studerte kirurger, fant han at de beste kirurgene var gode i videospill og spilte mye. Andre forskere har funnet lignende sammenhenger hos piloter. Forskningen har lenge vist at skytespill styrker koordinasjonen mellom øye og hånd, ifølge spillanmelder og teolog Ingar Takanobu Hauge.

– Jeg vil si «alt med måte». I likhet med de fleste andre medier kan spill oppta for mye av tiden din. Samtidig er jeg ikke i tvil om at spill generelt gir en positiv utvikling, og at man taper noe på ikke å spille.

Samtidig understreker han at førstepersons skytespill er ment for voksne, og at foreldre må sette seg inn i hva barnas spill handler om.

Hauge trekker fram millitærspillet Spec Ops, som er basert på romanen Mørkets hjerte av Joseph Conrad.

– Dataspill kan formidle noe for et voksent publikum som film ikke kan. De benytter seg av en interaktiv fortellerteknikk som kan nå inn til spilleren på en helt annen måte.

– Tenker kjappere. Bjørnar Holmen Johnsen (16) skaffer seg stadig de nyeste dataspillene. Han spiller ofte actionspill og skytespill, og i helgene hender det at han spiller seks timer i strekk. Men han er opptatt av at skolen kommer først, og at spilling ikke skal være det viktigste i livet.

– Jeg tenker kjappere og er blitt god til å ta raske beslutninger. Det er også blitt enklere å skaffe seg overblikk og sortere ut detaljer, forteller han.

Han gir også dataspillene mye av æren for sekseren han fikk i engelsk.

Bjørnar har inntrykk av at moralske dilemma blir vanligere i actionspill.

– Det kan være å avgjøre hvem man skal redde livet til, eller velge om man skal ha en voldsom eller forsiktig spillestil. Det blir mer vanlig å opptre pasifistisk og forsøke å spare liv.

Han plages ikke av den ekstreme volden i skytespillene, men av og til lar han være å spille spill han synes er skremmende.

– Akkurat der og da gir volden adrenalinkick, men jeg spiller ikke på grunn av volden. Den finnes overalt, og jeg tror det kan gjøre meg mindre redd å se vold i spill. I spillene blir vold noe jeg kan styre selv.