Nyheter

Noe har skjedd med Adrian

Når Adrian Nygård Stornes ikke lå i senga, satt han i rullestolen. Nå løper tolvåringen rundt sammen med kamerater. Legene forstår ingenting.

SANDNES: – Gud har grepet inn. Vi gir Gud æren for at Adrian er blitt så frisk, sier foreldrene Marian Nygård og Thomas Stornes.

På Frikirkens sommerstevne Visjon fortalte de fra scenen om det som var skjedd med sønnen deres. Historien om Adrian ble den store snakkisen blant stevnedeltakerne.

Mat ble gift. Historien om Adrians sykdom er lang og vond. Etter å ha være gift i åtte år, bestemte ekteparet seg i 1999 for å prøve å få barn. Snart ble Marian gravid. Etter et normalt svangerskap ble Adrian født i mai 2000.

– Vi var lykkelige. Vi hadde fått et velskapt og friskt barn. Den første tiden forløp også normalt, men da jeg etter fem måneder skulle begynne å gi ham grøt i tillegg til morsmelken, startet problemene, forteller Marian.

– Fra han begynte med annen næring enn morsmelk fikk han smerter. Det var ikke snakk om ubehag og smågrining. Det var grusomme smerter og voldsomme vræl. Den lille kroppen stod i en bue, forteller de.

Velmente råd fra helsestasjon og leger gjorde bare vondt verre. Først da han fikk næring direkte i blodet, roet han seg.

Ett fram, to tilbake. Thomas og Marian sammenlignet Adrian med andre barn, og de var stolte og glade de han lærte å gå omtrent samtidig med sine jevnaldrende. På samme måte var det med andre ferdigheter.

– Ofte ble han lagt inn på sykehus i all hast. Hver gang gikk han tilbake i utvikling. Ett skritt fram ble erstattet av to tilbake. Han klarte ikke å ta inn igjen det tapte i de gode periodene. Han var slapp og syk det meste av tida. Selv om han egentlig kunne gå, ble han likevel helt avhengig av rullestol, sier Thomas.

Måtte flytte. Livet ble etter hvert så krevende for Adrian og foreldrene at det ble nødvendig med mye ekstern hjelp. I samarbeid med Sandnes kommune ble det organisert nattevakter som hadde tilsyn med ham på nettene. Alt ble lagt til rette for at han skulle kunne bo under samme tak som foreldrene.

Familien Nygård/Stornes bor nå i et nytt hus sentralt i Sandnes.

– Vi hadde et annet hus som var totalt uegnet for rullestoler og sykehussenger. Vi fikk en god pris da vi solgte det, og i tillegg har vi tatt opp et stort lån, sier Thomas Stornes.

USA-tur. – Dere forteller at Adrian er blitt friskere. Har har skjedd?

– I fjor høst begynte vi å snakke om at vi hadde lyst til å reise på en stor ferietur. Til da hadde vi stort sett vært forhindret fra det, men nå hadde Adrian hatt en forholdsvis lang periode uten akutte sykehusinnleggelser. Vi var optimistiske og bestemte oss for å reise til USA, nærmere bestemt til Redding i California.

– Et litt sært reisemål for en familieutflukt?

– I Redding ligger en kirke som heter Bethel. Thomas og jeg lengtet etter å oppleve mer av Guds nærvær. Barna har også hørt mye på musikk fra Bethel og hadde også lyst til å reise dit. På grunn av helsetilstanden til Adrian var tradisjonelle feriemål med badestrender og fornøyelsesparker ikke aktuelle alternativer. Samtidig som vi besøkte denne byen og denne menigheten, fikk vi også oppleve California, forteller Marian.

21. juni. 21. juni er D-dagen. Det var en konferanse, Kingdom Culture, i Bethel Church mens familien Nygård/Stornes var der. På et av møtene ba møtelederne de som ønsket forbønn for sykdom om å rekke opp en hånd.

– Adrian satt som vanlig i rullestolen sin. Uten at vi visst noe, rakte han opp hånda. Noen av dem som stod rundt oss så det, og en av dem spurte hva han feilte. Siden han hadde så mange problemer, måtte vi si at han hadde problemer med fordøyelsen og magen. Så ba de for ham, helt enkelt og greit. Han ble ikke trillet fram til en eller annen forbønnsguru. Det var noen helt vanlige kristne som ba for ham, sier Thomas.

Mens foreldrene forteller, kommer Adrian tuslende inn i stua. Han hilser høflig, setter seg og lytter.

Brødpinne. Det skjedde ikke noe spesielt under selve møtet. Etterpå gikk hele familien på en restaurant i nærheten. Mens de ventet på maten, spurte Adrian om han kunne ta en brødpinne som stod midt på bordet.

– Det var ikke noe uvanlig. Selv om Adrian ikke spiste, likte han å ha mat på tallerkenen. Vi tenkte ikke noe mer på det, for vi var opptatt av å snakke om møtet vi nettopp hadde vært på. Plutselig spurte han om han kunne få en til. Da forstod vi ingenting. Vi ble temmelig sjokkerte, for av erfaring visste vi at nå kom han til å få vanvittige smerter ut over kvelden og natten, sier Marian.

– Etter restaurantbesøket maste vi veldig på Adrian: «Har du fått vondt nå?» og «Kjenner du smertene igjen?».

Men ingenting skjedde. Adrian spiste til og med en halv brødskive før natten falt på.

– Fordøyelsessystemet hans ble momentant helbredet. Resten av kroppen er blitt bedre i raskt tempo, sier foreldrene.

Opptur. Den tiden familien var i USA etter forbønnshandlingen, viste Adrian klare framskritt. De seks månedene som er gått siden de kom hjem til Norge, har vært en sammenhengende opptur. Adrian, som før måtte ha hjemmeundervisning, går nå i 7. klasse på Sandnes Friskole. Foreløpig har han 24 timer i uken, men hvis alt går etter planen skal han følge undervisningen som alle andre elever etter nyttår.

– Rullestolene er satt vekk. Sykehussenga bruker han ikke lenger. Adrian spiser sammen med resten av familien. Han har ikke lenger bruk for nattevakter. Alt er forandret, sier Marian og Thomas.

Legeundersøkelser. Gutten som stort sett satt i rullestol eller lå i senga, er nå en aktiv tolvåring som både sparker fotball, deltar i gymsalsbursdager og er med i vanlig lek.

– Tror dere at Adrian er blitt helbredet som følge av forbønn?

– Ja, det tror vi. Det er ikke noe vi eller andre har gjort som kan forklare den ekstreme framgangen. Hvis vi hadde visst hvordan vi kunne få ham frisk, hadde vi selvfølgelig gjort det for mange år siden, men dette kan ikke forklares på annen måte enn at Gud har grepet inn, sier Thomas Stornes og Marian Nygård.

Legene forstår ikke. Gjennom hele oppveksten har Adrian vært til jevnlige kontroller hos overlege Knut Øymar ved Stavanger Universitetssykehus og overlege Edda Olafsdottir ved Haukeland Universitetssykehus. Begge har medisinsk doktorgrad på barnesykdommer.

– Jeg har ingen medisinsk forklaring på bedringen, men vi vet jo at det kan inntreffe ting i kroppen som ikke lar seg forklare medisinsk. Det hender jo for eksempel at barn vokser av seg allergi overfor enkelte matvarer. Jeg kan ikke si at det er det som har skjedd med Adrian, men det kan være en forklaringsmodell, sier Olafsdottir.

– Vi kan ikke forklare framgangen medisinsk, og vi har vanskelig for å forstå at det har skjedd en så rask endring. En tarm som har vært uten mat i lang tid vil i stor grad miste evnen til å ta opp næring og fungere normalt, sier Øymar, som i tillegg til å være overlege på Barneavdelingen ved Universitetssykehuset også er forskningsleder samme sted.

Les hele reportasjen om familien Stornes/Nygård i torsdagens papiravis.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter