Siden 2008 har staten brukt mer enn en halv milliard til arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse her i landet. Det er en pengebruk som ikke samsvarer med problemets størrelse, mener Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).
Ikke i samsvar. I 2008 la regjeringen fram to fireårige handlingsplaner: en mot tvangsekteskap og en mot kjønnslemlestelse. Ifølge Barne- og likestillingsdepartementet har dette kostet 400-500 millioner kroner. Satsingen ble i år videreført i en ny felles handlingsplan til 70 millioner kroner.
– Satsingen mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting står ikke i samsvar med problemet, sier Akhenaton Oddvar de Leon i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) til Klassekampen.
'Ingen eksempler'. Pengene er blant annet brukt til informasjonsarbeid, integreringsrådgivere utstasjonert i utlandet og 30 minoritetsrådgivere ved videregående skoler Resultatene av handlingsplanene er evaluert i flere rapporter, som konkluderer med at tiltakene har vært vellykket.
Akhenaton Oddvar de Leon skulle gjerne sett at andre ting ble prioritert.
– Etter ti år med et veldig fokus på kvinnelig omskjæring kjenner jeg fremdeles ikke til eksempler på den i Norge. Samtidig er diabetes et massivt og økende problem for en stor del av minoritetsbefolkningen, uten at det får oppmerksomhet.
Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) mener spesielt tiltakene mot kjønnslemlesting er tuftet på et lite empirisk grunnlag.
