Bistand til fattige på vei nedover
Internasjonal bistand sank med nær 3 prosent i fjor, og OECD frykter at vi bare har sett starten. Årsak: Den globale økonomikrisen.
To år gamle Brahim Abba blir veid i en balje ved en helsestasjon i Mao i Tsjad. Vestlige lands kutt i bistand kan få konsekvenser for ham og andre barn i det tørkerammede Sahel-området rundt Sahara-ørkenen.
Ben Curtis/Ap/NTB Scanpix
Mindre bistand kan bety enda tøffere tider for toåringen Brahim Abba (bildet) og andre nødlidende i det tørkerammede Sahel. I går varslet utviklingsminister Heikki Holmås (SV) at Norge gir 40 millioner kroner ekstra for å bistå regionen der over 18 millioner mennesker er truet av matmangel. Men slik raushet kan være unntaket i globale krisetider.
Vil stagnere. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) frykter at bistandsveksten vil stagnere de neste årene, og advarer om at effekten av de økonomiske nedgangstidene ennå ikke slått inn for fullt på bevilgningene til utviklingshjelp.
Allerede i fjor sank realverdien av den offisielle bistanden fra 29 OECD-land med 2,7 prosent fra året før. Nedgangen bryter en langvarig positiv trend der global bistand økte med 63 prosent fra 2000 til toppåret i 2010. Fjoråret var første gang siden 1997 at den totale bistanden sank, og den reelle nedgangen var på 4,5 prosent hvis gjeldslette og humanitær nødhjelp holdes utenfor. De fattigste og minst utviklede landene (LDC) måtte tåle en reell nedgang i fjor på hele 8,9 prosent i bilateral bistand.
Bestill abonnement her
KJØP
