– Jeg har analysert begravelsesprekenene til 51 norske prester. Ingen av disse forkynner at noen går fortapt, sier Bjarte Leer-Salvesen, som nylig tok teologisk doktorgrad på sin studie av begravelsestalene.
– Jeg møtte ingen Hallesby blant de prestene jeg studerte prekenene til. Helvete er totalt fraværende i norske begravelser, sier Leer-Salvesen og viser til Ole Hallesbys berømte radiopreken i Storsalen i 1953.
Omvendelse. Leer-Salvesen sier at forkynnelsen i gravkapellet er preget av forventning.
– Prestene forkynner at det er noe som er større enn døden. Det ligger en himmelforventing i det de forkynner. Livet og kjærligheten overvinner dødskreftene, sier han.
DISKUTER: Tror du det finnes et evig liv – og et helvete?
– Finnes det ikke spor av læren om livets to utganger i det som blir sagt ved kisten?
– Den dualismen som ligger i troen på livets to utganger kommer ikke fram i begravelsen. To av prestene brukte imidlertid begravelsen til å oppfordre til omvendelse. I en slik forkynnelse kan det jo ligge en underliggende forståelse av at livet har to utganger – en for de som er omvendt og en annen for de uomvendte.
Fortapelse. Preses for Bispemøtet, Helga Haugland Byfuglien, sier tydelig at Den norske kirke lærer at livet har to utganger.
– Bibelen bruker mange bilder knyttet til livets utgang. Det mest brukte av disse bildene er frelse og fortapelse. I dette ligger også dommens alvor. Men hva disse tilstandene innebærer vet vi mindre om, sier Byfuglien.
Hun sier at Den norske kirkes lære om livet etter døden kommer til uttrykk i trosbekjennelsen:
– I den bekjenner kirkene over hele jorden troen på legemets oppstandelse. Det har sin grunn i mange av Jesus-ordene og apostlenes vitnesbyrd om at livet ikke er slutt med døden. Vi bekjenner også troen på at Jesus skal komme igjen for å dømme levende og døde.
Hun fortsetter:
– I Bibelen finnes ulike bilder og utsagn om dette. Vår kirke har ikke noen bestemt lære om hvordan oppstandelsen skal skje. Om dommen holder vi fast at den tilhører Kristus, at ingen kjenner dagen og timen og at det hviler et dypt alvor over den. Forestillingene om dommen har variert gjennom kirkens historie. Vi har ikke noen særskilt luthersk teologi om hva som er mellom døden og dommen og oppstandelsen.
Begravelser. En gallup som Norstat har utført for Vårt Land, avdekker at 1 av 2 tror at det ikke skjer noe etter døden. Bare 12 prosent tror på forestillingen om enten evig liv i fryd og glede eller evig liv i pine.
LES OGSÅ: 1 av 10 tror på helvete
– Hva sier svarene om oppslutningen i befolkningen om Den norske kirkes lære, Byfuglien?
– Oppslutningen om kristen gravferd i Norge sier mer enn denne undersøkelsen gjør. De aller fleste i vårt land velger en kristen gravferd. Her er forkynnelsen av håpet om evig liv sentralt. Det gir mye trøst, svarer biskopen.
– Rasjonalismen har imidlertid stor plass i vår tid. De fleste er mest opptatt av livet her på jorden. Men forestillinger og tanker som innbefatter troen på at det kommer noe etterpå, deles av mange. Troen og håpet om at alle blir frelst har levd i kirken til alle tider, og slik er det også nå.
Byfuglien medgir at forkynnelse om døden, dommen og evig liv ikke har så stor plass som tidligere.
– Men håpet om å få møte sine kjære igjen etter døden lever blant mange og er en trøst når døden og sorgen rammer. Nå i påsken hører vi evangeliet som er er en proklamasjon av at livet seirer over døden. Det er det kirkens oppgave å forkynne - til alle tider.