Hemmelig rapport beskriver Hellas' gjeldsmareritt

Den lister opp en rekke faktorer som kan spolere forsøkene på å redde Hellas fra en såkalt uordnet konkurs.

Nyhetsbyrået Reuters og avisa Financial Times fikk tilgang til rapporten mandag, samtidig som forhandlingene om den nye krisepakken til Hellas pågikk i Brussel. Men dokumentet er datert 15. februar, og flere europeiske land skal ha blitt ekstremt skeptiske til å gi Hellas mer krisehjelp etter at de fikk rapporten i forrige uke.

Forhandlingene om den nye krisepakken på 130 milliarder euro, tilsvarende 1.000 milliarder – ett helt norsk statsbudsjett, varte i hele 13 timer før eurolandenes finansministre ble enige natt til tirsdag.

Motstridende mål. Et av hovedproblemene som vektlegges i den hemmelige rapporten, er motsetningene mellom de ulike målene som Hellas skal forsøke å nå. Store offentlige kutt, som skal få bukt med underskuddet på statsbudsjettet, kan føre til enda kraftigere økonomisk nedgang.

Dermed synker statens inntekter, noe som kan få underskuddet til å øke i stedet for å minke.

Et annet tiltak for å få budsjettet i balanse, er gjeldsnedskrivingen som Hellas' private kreditorer har gått med på. Men denne avtalen kan skremme bankene fra å gi Hellas lån i framtida, påpeker ekspertene fra EU, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) som har utarbeidet rapporten.

Mer nødhjelp. EU-rapporten skisserer flere forskjellige scenarioer som kan utspille seg, avhengig av hvorvidt de greske politikerne vil klare å gjennomføre de planlagte sparetiltakene, og hvordan økonomien i landet utvikler seg.

I et forholdsvis optimistisk scenario vil Hellas trenge 50 milliarder euro i ny krisehjelp mot slutten av dette tiåret. Forutsetningen her er at den økonomiske nedgangen i landet tar slutt allerede neste år.

Skjer ikke det, så risikerer Hellas at statsgjelden ikke synker mer enn til 160 prosent av produktet innen 2020. I så fall vil enda mer krisehjelp bli nødvendig.

Blant utfordringene som listes opp i den såkalte bærekraft-analysen, er tungrodd gresk byråkrati og særinteresser som motsetter seg økonomiske reformer. I tillegg påpekes det i rapporten at det kan bli vanskelig å få grekerne til å akseptere «større lønns-fleksibilitet».