Gåter
Jeg synes at noe av det mest fascinerende som finnes er hvorfor vi mennesker er som vi er.
Å lete etter brikker i det puslespillet av fortid og nåtid, gener og historie, bakgrunn, personlighet og opplevelser som til sammen blir deg og meg, det er spennende!
Sjelesorg kan være å sammen med en annen få utforske den gåten som er meg selv. For vi er da sannelig noen gåter vi mennesker, både for hverandre, og også noen ganger for oss selv. For selv om man har kjent seg selv i mange år, ja, faktisk i alle de årene man har levd, så finnes det jammen fortsatt rom for overraskelser. Kanskje både på godt og vondt?
For det hender da at jeg gjør noe som jeg nesten ikke på forhånd hadde kunnet komme på at jeg skulle gjøre. En sjelden gang kan jeg nesten bli imponert. Og (dessverre ikke så sjelden) kan jeg også bli alvorlig forskrekket over hvilke reaksjoner som plutselig kan komme for en dag når noe uventet hender. (Er det jeg som reagerer på denne barnslige måten her? Har jeg virkelig ikke kommet lenger?)
Bestill abonnement her
KJØP