Kyndelsmesse

Det er mange morsomme ting å gjøre i en kirke. En av dem er å støpe lys. Det var kyndelsmesse, førti dager etter juledag. Vi var 15 barn og noen voksne. Vi hadde rigget oss til på kjøkkenet i arbeidskirka. En ganske anselig mengde med lys hang etter hvert på store snorer mens rester av stearin drypte ned på avisdekket flisgulv. Lysene fikk ulik farge. Det var hvite, grønne, fiolette og røde lys. Vi plasserte dem på den store kirkeårsplansjen og snakket om kirkeårets mange farger.

Vi gikk inn i det mørke kirkerommet. Det var vanskelig å gå der for det var så veldig mørkt og vi skumpa borti både døpefont og kirkebenker. Vi kom oss fram til alterringen. Så begynte noen å tenne stearinlys rundt i det store rommet. Sakte ble rommet forsiktig opplyst av en liten mengde med stearinlys. Vi satt og så på det og barna begynte å snakke:

«Det er trygt med lyset», sa en liten jente. «Mørket er skummelt.» «Og så er det varmt», fortsatte en av gutta. «Det er ganske pent også. Og når det er lys snubler vi ikke borti så mange ting.» «Vi ser så mange ting vi ikke så når det var mørkt», sa en tredje