Norges regjeringssjef brukte årets holocaustdag til å ta et sterkt oppgjør med ugjerningene som fant sted for 70 år siden.
26. november 1942 ble 532 norske jøder brutalt stuet om bord på lasteskipet Donau og sendt til nazistenes utryddelsesleire. Bare 9 overlevde.
– I år er det 70 år siden MS Donau kastet loss fra denne kaia og la ut på skammens seilas, sa Jens Stoltenberg i talen på Akershuskaia i Oslo.
LES HELE TALEN NEDERST I SAKEN
LES OGSÅ: Ber Jens si unnskyld til jødene
Forsonende hånd. Statsminister Stoltenberg rakte i går ut en forsonende hånd til den eneste gjenlevende, Samuel Steinmann, og det lille, jødiske samfunnet i Norge da han ba om unnskyldning for at nordmenn deltok da norske jøder ble samlet inn og overlevert til de tyske okkupantene.
– Uten å frata nazistene ansvaret, er det tid for å se at politifolk og andre nordmenn deltok i arrestasjoner og deportasjoner av jøder, sa Stoltenberg.
– Drapene er uten tvil nazistenes verk. Men det var nordmenn som arresterte. Og det var nordmenn som kjørte bilene. Og det skjedde i Norge. I løpet av krigen ble 772 norske jøder og jødiske flyktninger arrestert og deportert. Bare 34 overlevde.
LES OGSÅ: Uenige om jødebeklagelse
Holocaust til Norge. Blant de norske jødene som ikke overlevde holocaust, trakk Stoltenberg fram Ruth Maier:
– Torsdag 26. november 1942 kom holocaust til Norge. En av de mange som ble arrestert den dagen var Ruth Maier. I grålysningen den 26. november trampet tunge støvler opp trappen i hybelhuset «Englehjemmet» i Oslo. Kort tid etter så skremte venninner den spede, jødiske jenta bli ført ut døra i Dalsbergstien 3. Det siste glimtet av Ruth Maier er at hun dyttes inn i en sort bil av to kraftige, norske politifolk. Fem dager senere er 22-åringen død. Myrdet i gasskammeret i Auschwitz.
Sprer frykt. Etter oppgjøret med den skamfulle krigshistorien, valgte Stoltenberg å gi tydelig beskjed til de som truer norske jøder i dag:
– 70 år etter smerter det meg å si at ideene som ledet til holocaust fortsatt lever. Over hele verden ser vi at enkeltmennesker og grupper sprer intoleranse og frykt. De dyrker voldelige ideologier som kan lede til antisemittisme og hat mot minoriteter. Også norske jøder forteller at de lever i frykt, sa han og slo fast:
– Slik skal vi ikke ha det i Norge.
Lover trygghet. Stoltenberg understreket at ingen skal behøve å skjule sin tro, kulturelle identitet eller legning. Derfor må nordmenn ikke «overse de gryende tegn til ondskap». På vegne av regjeringen hadde Stoltenberg en tindrende tydelig hilsen til norske jøder:
– Det skal være trygt å være jøde i Norge. Ingen, intet menneske, ingen minoritet, skal behøve å leve i frykt her i landet.
LES OGSÅ: Jøder tør ikke bli med i trossamfunn
Her er talen statsminister Jens Stoltenberg holdt under minnemarkeringen på holocaustdagen på Akershuskaia i Oslo:
«Kjære alle sammen,
I år er det 70 år siden «Donau» kastet loss fra denne kaia og la ut på skammens seilas.
532 jøder var brutalt stuet om bord.
Bare ni vendte tilbake.
En av dem var Samuel Steinmann.
Han er den siste gjenlevende.
Jeg er spesielt glad for at du er her sammen med oss.
I dag minnes vi de millioner av uskyldige som ble utslettet i historiens mest grufulle folkemord.
Vi minnes alle de norske jødene som ble drept.
Vi minnes romfolket, de funksjonshemmede, homofile og andre ofre for Hitler-regimets ondskap.
Holocaust vil for alltid vanære menneskenes historie.
Torsdag 26. november 1942 kom holocaust til Norge.
En av de mange som ble arrestert den dagen var Ruth Maier.
Hennes historie er kjent takket være Gunvor Hofmo og Jan Erik Vold.
I grålysningen den 26. november trampet tunge støvler opp trappa i hybelhuset "Englehjemmet" i Oslo.
Kort tid etter så skremte venninner den spede jødiske jenta bli ført ut døra i Dalsbergstien 3.
Det siste glimtet av Ruth Maier er at hun dyttes inn i en sort bil av to kraftige norske politifolk.
Fem dager senere er 22-åringen død.
Myrdet i gasskammeret i Auschwitz.
Heldigvis er det en menneskelig egenskap å lære av våre feil.
Og det er aldri for seint.
Over 50 år etter krigen fastsatte Stortinget et oppgjør, kollektivt og individuelt, for den økonomiske likvidasjonen de norske jødene var utsatt for.
Resultatet ble en moralsk aksept av statens ansvar for handlinger begått mot norske jøder under 2. verdenskrig.
Hva med ugjerningene mot Ruth Maier og de andre jødene?
Drapene er uten tvil nazistenes verk.
Men det var nordmenn som arresterte.
Det var nordmenn som kjørte bilene.
Og det skjedde i Norge.
I løpet av krigen ble 772 norske jøder og jødiske flyktninger arrestert og deportert.
Bare 34 overlevde.
Uten å frata nazistene ansvaret, er det tid for å se at politifolk og andre nordmenn deltok i arrestasjoner og deportasjoner av jøder.
Jeg finner det i dag riktig å uttrykke vår dypeste beklagelse over at dette kunne skje på norsk jord.
Like viktig som å beklage er å lære.
Og enda viktigere:
Å forplikte oss til å bekjempe holdninger og handlinger som leder oss bort fra anstendighet og sivilisasjon.
70 år etter smerter det meg å si at ideene som ledet til holocaust fortsatt lever.
Over hele verden ser vi at enkeltmennesker og grupper sprer intoleranse og frykt.
De dyrker voldelige ideologier som kan lede til antisemittisme og hat mot minoriteter.
Også norske jøder forteller at de lever i frykt.
I avisa Vårt Land leser vi at noen av våre jøder er redde for å gjøre seg synlige som jøder.
Slik skal vi ikke ha det i Norge.
Ingen skal behøve å skjule sin tro, kulturelle identitet eller legning.
Ethvert menneske er like mye verdt.
Alle har like rettigheter.
Slik, og bare slik, skal det være i Norge
Naturligvis kan det være fristende å vende seg bort fra ubehaget.
Overse de gryende tegn til ondskap.
Men vi har ikke lov.
Da svikter vi som mennesker.
Da svikter vi oss selv.
I stedet skal vi love hverandre å møte totalitære forførere med fasthet.
Vi skal argumentere mot dem med klippefast tro på humanitet og likeverd.
Å drive holdningene deres ut av mørket med kunnskapens lys er et ansvar som påhviler hver og en av oss.
Å verne utsatte grupper mot trusler og vold er et oppdrag for fellesskapet.
Målet er det samme:
Det skal være trygt å være jøde i Norge.
Ingen – intet menneske, ingen minoritet – skal behøve å leve i frykt her i landet.
Takk for oppmerksomheten.»
