«Hun er en ordentlig hønemor»
Vi kjenner uttrykket, ikke bare hentet fra hønsehuset, men fra mange hjem der det går både mødre og fedre med store og varme, bankende hjerter for sine barn.
– Barna våre blir barna våre livet ut. De trenger oss ikke lenger for å mestre livet, skriver Steinar Ekvik.
Scanpix
Betegnelsen «hønemor» blir jo brukt først og fremst om mor i huset, men det er ikke så rent få av dem som kan kalles «hanefar» som også stortrives når de kan tilbringe tid i nærkontakt med barn, barnebarn og oldebarn.
Også som voksne. Vi ser for oss bildet der hønemor samler alle sine kyllinger under sine trygge, omsorgsfulle og beskyttende vinger. Slik har vi det også i forhold til barna våre. Det gjelder selvsagt først og fremst når de er små og trenger oss for å greie livet.
Det underlige er at det fortsetter også etter at de er blitt myndige og voksne, begynner å studere, får egen familie, begynner i arbeid og for lengst har flyttet ut. Barna våre blir barna våre livet ut. De trenger oss ikke lenger for å mestre livet.
