Nyheter

Sorgen etter 22. juli blir forskningstema

Mesteparten av hilsenene som ble lagt ned etter 22. juli, er nå renset, sortert og digitalisert. Fra nyttår kan forskere få tilgang til materialet.

«Spontanalter» er ordet som minneforskere bruker. I dagene og ukene etter terrorangrepet valgte tusenvis av mennesker spontant å legge ned en liten hilsen. Ingen ba dem om det. Det ble et uttrykk for medfølelse og sorg.

– Vi så dette fenomenet allerede da Bjørnstjerne Bjørnson døde i 1910. I moderne tid opplevde vi det ved kong Olavs dødsfall, men den gang var det mest lys og barnetegninger, sier forskningsleder Hans-Jørgen Wallin Weihe ved museet Maihaugen. Han var en av initiativtakerne til at hilsenene etter 22. juli måtte samles inn og bevares.

SE VIDEO: Folkehav samlet seg i sorgen

Samler på alt. Materialet ligger nå hos Riksarkivet inne i et atomsikkert hvelv inne i fjellet på Sognsvann i Oslo.

Sirlig ordnet i syrefrie mapper ligger kortene, tegningene og brevene. 14.000 er hittil skannet inn. I tillegg kommer tusenvis av bønnelapper som folk la i domkirken. 2-3.000 bamser og andre gjenstander er renset for mugg og skitt og så samlet for oppbevaring i egne esker.

Alt er tatt vare på. E-poster som ble sendt til ambassadene er printet ut. Selv papirark som nærmest har gått i oppløsning etter å ha ligget ute i regnet, har fått sin plass på arkivhylla.

Vanligvis tar Riksarkivet bare imot ting som er minst 25-50 år gamle, men denne gangen ville de gjøre et unntak.

– Vi var ikke i tvil. Dette måtte bevares, og det måtte håndteres med respekt og omtanke. Uansett om hilsener er uleselige av fukt, gir det verdi å ta vare på dem. Det sier noe om omfanget, sier seniorrådgiver Stian Norli.

BILDESERIE: Rosenes by

Leses som årringer. Hilsenene er sortert ut fra funnsted. De er merket med om det er tekst, tegning eller gjenstand og dato for innsamling. Særlig datering har vært viktig, forklarer Norli, som har ledet arbeidet.

– Utrykkene blir litt forskjellige, man kan lese dem nesten som årringer. De første dagene er hilsenene preget av sjokk og vantro. Etter hvert ser vi lengre brev, mer ettertanke, sier Norli.

90 prosent av det innsamlede materialet fra Oslo og Utvika er ferdig håndtert. Materialet fra utenriksstasjonene og noe fra resten av Norge gjenstår. Norli tror de blir ferdig ved påsketider. Men noe endelig punktum for innsamling er ennå ikke satt. Nye ting kommer inn hele tiden – Riksarkivet venter at det blir en ny runde ved ettårsdagen.

Analyserer tegninger. Fra nyttår kan forskere få tilgang til materialet, enten digitalt eller ved utlån på Riksarkivets lesesal. Fem-ti uformelle henvendelser pluss en formell søknad er allerede kommet. Sidsel Lied, forsker i religionspedagogikk ved Høgskolen i Hamar ønsker å analysere tekster og tegninger.

– Jeg har lyst til å se etter hvilke dialoger folk er i. Hva gjør folk for å skape mening i det som har skjedd? sier Lied.

– Jeg er veldig nysgjerrig på hva jeg finner. Jeg tenker at verdier vil være noe av det, sier hun.

Mange private tanker. Professor Weihe mener materialet vil gi verdifull innsikt i hvordan samfunnet takler stor sorg, og at det vil være av interesse for en rekke forskningsfelt.

– Jeg tror også det blir viktig å studere hvordan det å bære slike tap oppleves over tid, gjennom et livsløp. Men det er ikke noe én generasjon forskere kan klare, sier han.

Om publikum får tilgang til sorgalteret, er høyst usikkert.

– Hos en del utløser slike hendelser minner om egne traumer. Mange skrev svært privat om ting som ikke har noe med 22. juli å gjøre, forklarer Weihe.

Mange av hilsenene inneholder også personinformasjon. Særlig i den første fasen, da det var uoversiktlig hvem som var drept, ble det lagt ned hjerteskjærende meldinger med bønner om håp om at navngitte personer skulle være uskadd. Et annet aspekt er at mange av hilsenene er laget av barn, noe som krever særlig vern.

Riksarkivet skal neste år nedsette en kommisjon for å vurdere om de deler av materialet som er ukontroversielle, kan gjøres tilgjengelig for publikum. (©NTB)

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter