Fedrenes hjerter
Stakkars Sakarja – det er ikke alltid så greit å få det man ønsker seg. Sakarja har ønsket seg et barn, en sønn, i mange år har han bedt og håpet. Så griper Gud inn og oppfyller hans bønn.
Nå var det sikkert en fin og krevende og spennende oppgave å være pappaen til Johannes. Å bli foreldre er overveldende stort, å gi det sårbare barnet det han eller hun trenger for å møte livet, er et stort, nesten et overveldende ansvar. Men kanksje var sønnen Johannes både en stor oppgave og noen ganger en gåte for Sakarja også, som barn jo kan være for oss foreldre? Og det at gutten kom med en profeti i vuggegave, så å si, gjorde kanskje ikke saken enklere… For selv uten profeti kan det være krevende.
Mange ganger er det bare så fortvilende lite vi foreldre forstår av våre barn. «Jeg er ikke sånn som deg, mamma!» «Du skjønner ingenting!» Replikkene farer gjennom luften, og understreker på alle vis hvor vanskelig dette er. Det er vanskelig å nå fram og forstå hverandre over generasjonene. Vanskelig, men også uendelig viktig.
Derfor synes jeg det er så fint at det nettopp i denne fortellingen finnes et glimt av himmel. For Johannes, Sakarjas sønn, skal være med å forberede mennesker på Guds rikes komme. Og som et ledd i at alt blir litt mer sånn som Gud vil ha det, så skal fedrenes hjerter vendes til barna, står det.
Bestill abonnement her
KJØP
