Helsedirektøren: Ta ansvar for din egen helse

Flere får kreft enn før, og økningen ventes å fortsette. I 2009 fikk 27.520 nordmenn sykdommen. Mange kreftdiagnoser kan unngås. Fire av ti blir kreftsyke på grunn av egen livsstil, viser nye britiske og amerikanske studier:

Røyking er den viktigste årsaken til at folk får kreft, og forårsaker to av ti kreftutbrudd.

Alkoholkonsum er blant de nest viktigste årsakene.

6 prosent av menn som får kreft spiser lite frukt og grønt, mens 7 prosent av kvinner som får kreft er overvektige.

Ett glass alkoholholdig drikke om dagen øker faren for brystkreft med 10 prosent.

Eget ansvar. Direktør Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektoratet kan ikke garantere at alle får rett til all livsforlengende kreftbehandling i framtiden.

– Vi baserer våre vurderinger på hvor alvorlig sykdommen er, hvor god nytten av behandlingen er og til sist om kostnaden står i forhold til nytten, sier helsedirektøren.

– Hvilket ansvar må vi selv ta for egen helse?

– I de fleste land har man diskutert om livsstilsykdommer skal behandles annerledes. Svaret har alltid vært at man ikke kan gjøre noen forskjell. Ingenting i Norge tilsier at vi vil endre den vurderingen, sier Larsen.

Han ber oss likevel om å ta ansvar for egen helse.

– Vi har alle et ansvar for å forsøke å beskytte helsa vår. Først og fremst for å ta vare på oss selv, slik at vi slipper å leve store deler av livet med kronisk sykdom. Men også av hensyn til andre, gjennom at vi kan være aktive i arbeidslivet og at helsevesenet ikke belastes for mye, sier Larsen.

Dyr behandling. Det kommer stadig nye former for kreftbehandling. Dyr livsforlengende behandling utgjør den største andelen av det som kommer på markedet nå.

– Mens budsjettene til fagfelt som psykisk helsevern og rus har økt de siste fem årene, har det ikke vært tilsvarende økning i budsjettene på de andre fagområdene. Det å ta i bruk ny dyr behandling vil alltid bety at vi må bruke mindre et annet sted. Det er vanskelig. Vi tar fortsatt i bruk mye av den nye behandlingen, men ikke den aller dyreste, utdyper Larsen.

Statlig styring. Regjeringen har også et ansvar for å legge til rette for at nordmenn kan leve sunt, påpeker helsedirektøren.

– Norge skiller seg ut ved å være et land som har gått ganske langt i å lede folk bort fra de usunne vanene. Vi har de høyeste skattene på tobakk, aldersgrense for kjøp av alkohol og forbud mot reklame for alkohol og tobakk. Nå innføres nøkkelhullmerking på sunne matvarer, utdyper Larsen.

Men de styrende politikerne har fortsatt en stor jobb å gjøre, mener han.

– Vi har ikke klart å motvirke konsekvensene av at folk beveger seg lite, som blir stadig større.

– Vi må også gjøre noe med tobakksbruken. Der har Norge vært et foregangsland, men det er vi ikke lenger, fortsetter Larsen.

Samfunnets ansvar. Kreftforeningen vil ikke ansvarliggjøre den enkelte, ifølge seksjonsleder Ole Alexander Opdalshei.

– Uansett hva man gjør har man ingen garanti. Du kan få kreft selv om du er ikke-røyker, fysisk aktiv og spiser sunt. Vi skal være forsiktige med å ansvarliggjøre den enkelte, siden årsakssammenhengene er så kompliserte, sier han.

Det er samfunnets ansvar å legge til rette for at hver enkelt lever sunt, understreker Opdalshei.

– Skal man slutte å røyke må man ønske det selv, samtidig som det må finnes tilgjengelige røykesluttkurs. Fysisk aktivitet krever individuell motivasjon, men også tilgang på sykkelstier og treningslag.

Kreftforeningen har tidligere gått inn for en times obligatorisk fysisk aktivitet hver dag for skolebarn.

– Vi har forventninger til samhandlingsreformen. I den ligger det et større ansvar på kommunene for å forebygge. Det er et godt utgangspunkt, mener Opdalshei.

Vil gå langt. – Hvor langt skal helsevesenet gå for å behandle kreft som kan knyttes til en usunn livsstil?

– Vi ønsker at man skal strekke seg langt. Samtidig kommer det livsforlengende behandling med stadig nye medikamenter, som kanskje gir en eller to måneder ekstra levetid. Det er vanskelig å sette en grense her. Det er en nyttig diskusjon, og vi er gjerne med på den.