Julegavene avslører oss

Å gi en gave er mye mer enn å skjenke andre en uselvisk oppmerksomhet:

– Utveksling av gaver er et finstemt spill der begge parter har sine forventninger. Den som gir ønsker å gi noe som gjenspeiler hva mottakeren betyr for dem. Ved å gi noe av verdi, enten man har lagt tid, omtanke eller penger i gaven, ønsker man å signalisere «jeg kjenner deg godt, jeg vet akkurat hva du ønsker deg, og du får det», sier sosialantropolog Gunn-Helen Øye til NTB.

LES OGSÅ: Kjøper julegaver for 7.000 hver

Den perfekte gaven treffer mottakeren hjemme, slik at giveren i tillegg får sine forventninger om takknemlighet innfridd. Men å finne en perfekt gave er ikke like lett:

– Dessverre er det nok slik at mange er redd for å skuffe og redd for å gi for mye eller for lite. Sist, men ikke minst sier gavene mye om hva vi faktisk mener om mottakeren, og det kan falle dårlig ut, sier Øye.

[ LES FLERE ADVENTSSAKER ]

Reglene. Noen presanger er det morsomt å kjøpe. De næreste og kjæreste vet vi gjerne godt hva ønsker seg. Foreldre vet hva barna vil ha, i velfungerende parforhold er det sannsynlig at man treffer blink med presangene, og om det skulle være litt skivebom blir man fort tilgitt.

– Vennegaver og tøysegaver er også lystbetonte innkjøp. Men så er det pliktgavene, og de er det ofte mange av. Som oftest er det kvinnene i familien som har oppgaven med å kjøpe inn disse, enten de er til venner, venners barn, egne slektninger eller svigerfamilien. For at oppgaven skal bli overkommelig, har de fleste som utveksler gaver uskrevne eller klart uttalte regler for innkjøp, som at nieser og nevøer får presang til de er fylt 13 eller at man ikke overskrider en fastsatt sum, sier Øye.

Andre sørger for å skrive ned hva de får og hva de gir hvert år, slik at de har en sjekkliste til neste jul.

– For mange er det slik at de utveksler presanger med langt flere enn de egentlig ønsker, sier Øye, som har en master i Luxury Management.

LES OGSÅ: Nesten annenhver avskyr julehandel

Budskapene. Klassiske problemstillinger er hva man gir til en som «har alt» eller en man ikke kjenner så godt som man føler man burde.

– Selv om det kan virke litt som bestillingslister, kan ønskelister være et godt hjelpemiddel. Særlig barn og unge syns det er greit å dele ut slike, sier Øye.

Voksne kan være vanskeligere å finne noe til. Det kan friste å avtale å droppe utvekslingen, men hva da hvis den ene parten sier «du behøver ikke å gi meg noe, men jeg vil gi deg en presang uansett»?

– Ubalanse i utvekslingen kan utløse en ubehagelig følelse av at den ene parten ikke bryr seg, sier Øye.

På den annen side kan noen gaver sende så sterke hint og signaler at man kanskje burde la være å gi dem.

– Gaver avslører mye mer enn vi tror. Når bestefar syns han gir en passende, men løstsittende, knelang kjole uten utringning til 16-åringen ligger det kanskje en moralsk dimensjon der: Et hint om hvordan hun bør kle seg, sier Øye.

[ Løs adventsquizene våre – vinn premier. ]

Usikkerhet. Øye påpeker at ikke alle gaver er skjulte hint heller, overtolkning forekommer også. Som når usikkerhet på egne ferdigheter gjør at kokeboka fra mamma blir et hint om at man er en dårlig kokk.

– Gavene er uansett signaler som avslører forholdet vårt. Hva som signaliseres avhenger av hvem som gir og får. Mange finner dette utrolig vanskelig. I tillegg er det så mange sosiale mekanismer i sving i jula, et sosialt press og følelsen av at alle andre har det perfekt. Dysfunksjonalitet i familier blir veldig tydelig når det er jul, sier Øye.

Hun har dessverre ingen oppskrift på julegavefloke:

– Kanskje være ærlig med seg selv, skrive ned en liste over hvem man ønsker å glede og hva man tror vil gjøre denne personen oppriktig glad. Men jeg tror man skal være veldig sterk for å klare å holde seg til den lista og stryke alle pliktgavene. (©NTB)