Fire av ti barn kan utvikle seg skjevt

Over 40 prosent av norske barn kan være i risikosonen for skjevutvikling, mener forskere ved Folkehelseinsituttet. De bygger på informasjon gitt av foreldre om over 12.000 norske femåringer i den store mor og barn-undersøkelsen

Forskernes opptelling av mødres svar viser at det for mer enn hver tredje femåring er krysset av for problemer som:

• Fødselsskader.

• At foreldrene har en klar bekymring for barnets utvikling.

• Utviklingsproblemer.

• Språkvansker.

• Motoriske vansker.

• Syn- eller hørselsproblemer.

•Problemer som umodenhet og lav vekt ved fødsel.

SI DIN MENING PÅ VERDIDEBATT: Bekymrer foreldre seg for mye?

Overraskende mange. Noen av barna har fått flere kryss, og noen av opplysningene er bekreftet av informasjon fra Medisinsk fødselsregister. Forskerne arbeider nå med å vurdere i hvor stor grad tendensen blant de 12.000 femåringene i utvalget gjelder for norske barn generelt.

Ifølge prosjektleder for arbeidet, spesialist i klinisk psykologi Synnve Schjølberg, viser gjennomgangen at det er store forskjeller femåringene imellom.

– Overraskende mange av barna har noe ved seg som i prinsippet kan utgjøre en risiko for senere feilutvikling, sier hun.

Tidlig barnehagestart? En sammenligning av femåringene som startet tidlig i barnehage, og de som startet senere viser liten forskjell i utbredelsen av språklige vansker, emosjonelle problemer og adferdsvansker. Funnet fikk stor oppmerksomhet tidligere i høst, og har fått forskerne til å konkludere med at man ikke generelt kan si det er skadelig å begynne i barnehage ved ett års alder.

Men ifølge Schjølberg er det samtidig vanskelig å si at barnehage er bra for alle. Debatten om hvilke barnepassordninger som passer for hvilke aldergrupper må i hvert fall ta hensyn til at et stort antall barn har økt risiko for langvarig skjevutvikling, mener hun.

– Når vi lagde denne rapporten var det aller mest forbausende at det var såpass mange rapporterte utviklingsbekymringer gjennom de fem første leveårene, sier Schjølberg.

Risiko ved barnehagestart? Forskerne er derfor blitt opptatt av de individuelle forskjellene og at det ser ut som at barn kan ha ulik utviklingsbelastning til ulik tid gjennom de fem første årene.

– Da kan det jo være at slike forbigående problemer utgjør en større risiko dersom barnet begynner i barnehagen samtidig, sier hun.

Forskeren mener funnet uansett nyanserer bildet av barns utvikling, og at det også vil være fint for barnehager å ha en forståelse av hvor store individuelle forskjeller det er mellom barn. Dette bør påvirke barnehagedebatten, sier forskeren som nå varsler mer arbeid med temaet.

Pålitelig informasjon. Synnve Schjølberg mener informasjonen fra foreldrene er pålitelig – stort sett.

– Vi vet ikke helt hvor mye vi kan stole på samtlige svar. For eksempel kan det at mor har krysset av for hørselsproblemer bety alt fra døvhet til at mor tror barnet er litt nedsatt i hørselen etter en ørebetennelse. Men fra andre studier vet vi at foreldre kan rapportere problemer ganske nøyaktig, sier hun.

– Kan ikke foreldres bekymring for barnets utvikling være utslag av engstelse mer enn sykdom?

– Slik vi har bygd opp skjemaene ledes mor gjennom flere spørsmål om blant annet barnets helse og ferdigheter før de får spørsmålet om de er bekymret for utviklingen. Det gjør at vi har håp om å zoome inn på hvilke konkrete problemer som ligger bak bekymringen. Klarer vi det, vil det være veldig interessant, sier Synnve Schjølberg.