Det andre kinn og Brann
Min venninne hadde en farfar som var frittalende Bergens-prest og ihuga Brann-supporter.
Han var på pub etter en Brann-kamp og kom opp krangel med en annen supporter. Presten fikk et svingslag på kjaken, mens den andre hånlig bemerket at slike som han vel var forpliktet til å vende det andre kinnet til. Presten gjorde det, hvorpå den andre slo igjen. Da brettet visstnok den gode Guds tjener opp ermene og sa: «Men nå sier Skriften heller ikke mer...!»
Lista legges høyt i Bergprekenen; disse kapitlene hos Matteus. Skyhøyt. Vi skal vende det andre kinnet til, gi kappen til den som stjeler skjorten, gå den ekstra milen, elske våre fiender, gjøre godt mot dem som hater oss. Puh. Å være alminnelig hyggelige og kjærlige, det holder ikke - det kan jo alle være. Nei, - fullkomne skal vi være, slik Gud er.
Jeg har møtt mange kristne som har forstrukket seg på Bergprekenen. De har vært oppdratt til alltid å sette andre først, alltid være snille, alltid tilgi, alltid dømme seg selv mye hardere enn andre. Mange sliter med selvforakt, utbrenthet eller bitterhet.
Bestill abonnement her
KJØP