Nyheter

Elever i Oslo-skolen bruker jøde som skjellsord

Oslo kommunes kartlegging viser at jødiske elever hetses mer enn andre. Islamsk Råd Norge avviser at jødene har det verst.

Tirsdag presenterte Oslo kommune kartleggingen av rasisme og antisemittisme i ungdomsskolene i Oslo. Den viser at barn med jødisk bakgrunn opplever langt mer hets enn barn som tilhører andre religioner.

Mens totalt 3,5 prosent av elevene i Oslos ungdomsskoler opplever negative hendelser minst to-tre ganger månedlig på grunn av sin religiøse bakgrunn, er andelen blant jødiske barn oppe i 33,3 prosent. Blant muslimer er andelen 5,3 prosent.

Mehtab Afsar, generalsekretær for Islamsk Råd Norge, mener at muslimske barn opplever hets i langt større grad.

– Hvis det er en minoritet som virkelig får gjennomgå, så er det muslimer, og det er på høy tid med en kartlegging av muslimhets, sier han.

LES OGSÅ: Norske jøder vil avlive jødehat-myter'

Uenige om antisemittisme. Afsar understreker at jødehat, islamofobi og rasisme generelt, er destruktive fenomener som alle må arbeide imot.

– Det er trist uansett hvem som blir hetset, enten det er jøder, muslimer, samer eller homofile, sier han.

Ervin Kohn, forstander for Det Mosaiske Trossamfund, synes rapporten er nedslående, men er glad for at byrådet har gjennomført undersøkelsen.

– Det er greit å få adressert for første gang at antisemittisme defineres som noe eget, og ikke bare havner i en sekk med mobbing, rasisme og hatkriminalitet, sier han.

Anne Sender, tidligere forstander for Det Mosaiske Trossamfund, ber Mehtab Afsar og Islamsk Råd Norge ta tak i holdningene til jøder i deres miljøer.

– Jeg snakker generelt om rasisme mot minoriteter som omfatter også samer og homofile, mens du er bare opptatt av deg selv og snakker kun om jøder. Det synes jeg ikke er riktig, sier Afsar.

– Vi har i årevis jobbet sammen med dere og mot hets av muslimer, svarer Sender.

LES OGSÅ: Lærere varsler om jødehat

Muslimske holdninger. Sender og Kohn mener muslimers holdninger er mye av forklaringen på forverringen i antijødiske holdninger generelt.

– Over halvparten av elevene i Oslo-skolen er muslimer. De kommer fra samfunn hvor antisemittisme er utbredt. De legger ikke det fra seg ved grensa, sier Kohn.

Sender tror muslimer får antisemittisme inn med morsmelka, men understreker at det ikke er bare muslimer som står for hetsen mot jøder i Oslo-skolen.

Kohn understreker at rapporten bare forteller om holdningene i tre klassetrinn i Oslo, og ser fram til å få flere undersøkelser av holdningene i hele samfunnet.

– Det er viktig å få frem at dette ikke er jødenes kamp, men nordmenns kamp for det norske samfunnet. Vi vil ha det fritt for antisemittisme, for det er en sykdom, sier Kohn.

Uvanlig sterk vekst. Anne-Britt Gran, fagansvarlig for rapporten, mener det er oppsiktsvekkende at utviklingen har gått fra null til en utbredt antisemittisme i ungdomsskolene i Oslo.

– Det er ikke mange år siden det var uaktuelt å bruke jøde som skjellsord. Nå sier halvparten at de kjenner til at dette forekommer. Det er trist og helt uakseptabelt.

Gran trekker fram at det er oppløftende at elevene ikke merker tilsvarende islamofobi.

– Muslim kommer ut på likt nivå som svenske og tysker. Det er positivt ut fra hva man kunne forvente etter mye negativ oppmerksomhet fra blant annet Muhammed-karikaturene.

– Betyr dette at hets mot jøder skiller seg ut som noe helt spesielt?

– Det har det vært gjennom hele historien. Nå er det lengre siden krigen, og det har skjedd ting i Israel-Palestina-konflikten. Men dette må vi se nærmere på. Vi bør virkelig forske på at et fenomen har gått fra null til femti prosent, sier Gran.

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) finner resultatet nedslående.

– Særlig det at over halvparten av elevene i ungdomsskolen rapporterer at begrepet jøde brukes som et negativt ord, er meget alvorlig i vår by i 2011. Dette er vi nødt til å bekjempe, og det skal vi gjøre sammen, sier Røsland.

Endrer læreplanen. Et av tiltakene byråden i Oslo, Stian Berger Røsland (H), varsler, er at større forståelse for antisemittisme skal presiseres i den lokale læreplanen for skolene i Oslo. I den nasjonale læreplanen blir antisemittisme ikke nevnt.

– Jeg er redd for at vi har for lite fokus fra skolen og storsamfunnet på antisemittiske strømninger i Norge og Oslo. Hvis vi skal klare å bekjempe disse holdningene, er vi nødt til å ha kunnskap, sier Røsland.

Byrådslederen er overrasket over funnene i kartleggingen.

– Her er det barn som opplever å bli trakassert fordi de tilhører en religion, og da særlig den jødiske. Det er hjerteskjærende og helt utålelig for oss som by og storsamfunn, sier han.

Ervin Kohn, forstander for Det Mosaiske Trossamfund, er glad for at Oslo kommune allerede har diskutert tiltak, og for at antisemittisme skal inn i læreplanen. Han understreker at dette ikke er nok, og at holdningene ikke bare kommer fra skolen.

– Denne undersøkelsen øker synligheten for problemene, og at man snakker mer om dette, tror jeg vil hjelpe, sier Kohn.

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter