Nyheter

Tør de stole på hverandre?

Mens egypterne fortsetter folkefesten, er demokratiforkjemperne klare til å gjenoppta protestene om ikke militærrådet gir Egypt tilbake til folket.

Spørsmålet alle stiller seg dagen etter at president Hosni Mubarak endelig ga etter for demonstrantenes krav, er om de nye, militære lederne vil dele makten med dem de har fått den av – nemlig folket.

Demokratiforkjemperne på Frigjøringsplassen i Kairo forsikrer at de vil bli der fram til alle mål er nådd. Lørdag kom en gruppe fremtredende personer bak protestene med en rekke konkrete reformkrav, som blant annet innebærer at regjeringen og nasjonalforsamlingen oppløses.

Samtidig forsikrer Egypts nye, militære ledere at de vil jobbe for en fredelig overgang mot en demokratisk valgt regjering.

Begrenset. Midtøsten-kjenner Cecilie Hellestveit tror militærrådet er klar over at makten det har fått er begrenset, og at rådet godt kan ønske demokrati.

– Dette regimeskiftet har et bredt eierskap hos den egyptiske befolkningen, og det vet hæren veldig godt. Dette er ikke et kupp, hæren har ikke tatt over makten, men makten har i realiteten blitt lagt i militærets hender. Det har verken ønske om eller evne til å stjele makten, sier Hellestveit til NTB.

Reformkrav. På flyplassen i Kairo var det lørdag glissent med folk. Men to tretti år gamle ingeniører vifter med et egyptisk flagg og venter på en studiekamerat som jobber i Libya. De lar ikke bekymringer om hærens planer overskygge feiringen.

Varme klemmer og kameratslige klapp på ryggen møter Ali el-Shnawi, som ikke har vært hjemme i Egypt på noen måneder.

– I går feiret jeg med andre egyptere i Libya, men nå skal jeg være her i Egypt en stund, forteller han fornøyd til NTB.

Mustafa el-Shafei er bekymret for fremtiden, men tror hæren vil respektere ungdommens krav om endring. Han tilbrakte hele fredagskvelden foran TV-en for å få med seg alle detaljer og analyser og mener hæren i sine uttalelser har vist respekt for ungdommens krav om endring.

– Vi bryr oss om Egypts framtid og jobber hardt med vår fredelige revolusjon. Det er klart vi er bekymret for fremtiden, men vi håper den blir god. Inshallah, hvis Gud vil, avslutter han.

Reformkrav. På Tahrir-plassen var flere hundre frivillige Mubarak-motstandere lørdag i full gang med å rydde opp etter demonstrantene, som i 18 dager har okkupert plassen. Egypterne kan igjen være ute til sent på kveld, etter at militærrådet innskrenket portforbudet med fire timer.

Folk som har organisert demonstrasjonene mot Mubarak, opprettet lørdag et råd for å beskytte revolusjonen og forhandle med militæret. Rådet av tillitsmenn skal holde en dialog med militærrådet, og vil ha autoritet til å anmode om demonstrasjoner eller avblåse dem avhengig av hvordan situasjonen utvikler seg.

– Dersom hæren ikke utfører denne ærefulle oppgaven godt nok, har folk skjønt at de kan gå ut i gatene og demonstrere mer, tror Hellestveit, som jobber ved International Law and Policy Institute i Oslo.

Googles markedsføringssjef i Midtøsten og Nord-Afrika, Wael Ghonim, som har blitt en frontfigur for Egypts opposisjonelle, sier han er ekstremt optimistisk.

– Jeg er sikker på at hæren vil beskytte revolusjonen vår og sørge for at kravene våre gjennomføres. Det skjer så mye fantastisk akkurat nå, og uansett så stoler jeg på 80 millioner egyptere, sier Ghonim til nyhetsbyrået TT.

«Kupp i sakte film». Egypt-ekspert Ellis Goldberg tror det er mer sannsynlig at et nytt autoritært militærstyre tar over i det nye Egypt, enn at demokrati innføres. Goldberg, som er professor i statsvitenskap ved det amerikanske universitetet i Kairo, mener hærens mål er å gjenvinne direkte kontroll over landet.

– Den virkelige bekymringen er at militæret vil fullføre kuppet i sakte film og bringe Egypt flere tiår tilbake til et nytt autoritært militærstyre, skriver Goldberg i en artikkel på nettsidene til tidsskriftet Foreign Affairs.

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter