Store forventninger etter Mubarak

Verden venter spent på å se om de militære lederne i Egypt er tilliten verdig. Under ett døgn etter at han hadde forsikret folket om at han ikke ville gå av, gjorde president Hosni Mubarak nettopp det.

82-åringen overlot makten til et forsvarsråd ledet av Egypts forsvarsminister Mohamed Hussein Tantawi. Forsvarsministeren hilste ekstatiske egyptere utenfor presidentpalasset i Kairo fredag kveld.

[ Se bildeserie fra gledesfesten ]

Gledesbrøl. – Egypt er fritt! brølte tusenvis av regimemotstandere og klemte hverandre og lo og gråt om hverandre mens fyrverkeriet smalt.

Den mektige hærens rolle var fredag kveld uavklart, og hva Mubaraks avgang i praksis vil innebære, er svært usikkert.

NUPI-direktør Sverre Lodgaard tror at det egyptiske folk fortsatt har tillit til hæren, men at enhver som forbindes med det gamle regimet, ikke blir tolerert

– Hæren har ennå ikke fått blod på hendene under det folkelige opprøret, og nyter derfor tillit og respekt. Men det er et åpent spørsmål hvorvidt de militære lar sivile grupperinger få full deltakelse i overgangsprosessen, sier Lodgaard til NTB.

Begynnelse. I samme øyeblikk som visepresident Omar Suleimans kunngjorde presidentens avgang utenfor presidentpalasset, eksploderte Tahrir-plassen i jubelscener. Etter 18 dager med demonstrasjoner fikk demonstrantene viljen sin, torsdagens skuffelse ble snudd til seier, og Mubaraks nesten 30 år lange styre var over.

Folk danset og sang, takket Gud og viftet med egyptiske flagg.

Gratulasjoner til egypterne strømmet inn fra internasjonale ledere, som omtaler Mubaraks fall som en historisk omveltning. Men verdenssamfunnet gjentar oppfordringen om å rette seg etter folkets krav om demokrati.

– Det som til nå har skjedd i Egypt, innebærer ikke en slutt på utviklingen, det er bare en begynnelse, understreket USAs president Barack Obama og oppfordret de nye egyptiske lederne til å innføre et troverdig demokrati.

Optimistiske eksperter. Det var fredag kveld fortsatt uklart hva hæren kommer til å foreta seg i månedene fram mot det planlagte valget i september. Militærrådet sier i en kunngjøring at det ikke finnes noe alternativ til den legitimiteten som er akseptabel for folket.

– Det øverste militære råd undersøker hvordan vi kan oppfylle folkets håp, het det i kunngjøringen.

Egypt-kjenner Bjørn Olav Utvik tror det nye militærrådet bare kan lykkes hvis det inkluderer krefter i det sivile samfunn.

– Folkemassene vil følge hvert skritt dette rådet tar, derfor er det rimelig å vente at de militære vil være lydhøre. Dessuten er det mindre sannsynlig enn tidligere under opprøret at det lar seg stoppe med militærmakt, sier Utvik til NTB.

Må avklare. Det er knyttet spenning til hærens planer, og folk ventet på en avklaring rundt styresett og demokratiske former. Ifølge TV-kanalen Al Arabiya kommer generalstaben til å oppløse nasjonalforsamlingen og kaste regjeringen. Det var ventet en offisiell kunngjøring senere fredag, ifølge kanalen.

Midtøsten-ekspert Nils A. Butenschøn tror det ligger an til et genuint skifte i Egypt, ikke bare en moderert videreføring av dagens regime med nye ansikter.

– Mellomlagene i det militære har vist stor sympati med demonstrantene og vil trolig komme i førersetet. Ingen av personene som forbindes sterkt med det gamle regimet, som visepresident Omar Suleiman, har folkets tillit. De vil bli vraket, sier Butenschøn.

Midlertidig. Også Kjell Magne Bondevik, som leder Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, er optimistisk med tanke på hærens hensikter. Han regner med at militærets styre blir midlertidig før folkestyre innføres.

– Jeg tror ikke folket vil godta noe annet enn frihet og demokrati, derfor vil det skje. De militære, og senere sivile, lederne vil forstå dette, og jeg tror ikke noen av dem vil våge noe nytt folkeopprør, tror Bondevik.