Syng lovsang, Herrens tjenere

Hun fortalte sin historie. Hennes mor levde for seg selv og trodde på mange ting. Hennes far var buddhist, og levde nå som munk. Som ung prøvde hun ut mange måter å søke Gud på. En dag gikk hun forbi en bygning og hørte sanger hun aldri hadde hørt før. Hun gikk inn i det hun senere lærte var en kirke. Rommet var ikke mye å skryte av, sa hun. Men sangen derimot… Jeg tror Gud talte til meg gjennom musikken og sangen. At jeg var skapt med en streng som ventet på å bli berørt. Og endelig var det noen som stemte opp den store sangen, og jeg skjønte at her er det. Sangen har fulgt kirken i hele dens historie. Selv blir jeg berørt av mange sanger og ulike sjangere, både i tekst og melodi. Men få sanger «tar meg», som for eksempel det å synge noen av de tekstene som har fulgt gudstroen i årtusener. Jesus sang noen av disse sangene. En av dem vi vet han vokste opp med, og som han sang som voksen, er dagens tekst. Den aller siste kvelden sang han denne lovsangen til Gud som en del av måltidet.

Lovsangen toner til den store Gud og lovpriser hans herlighet. Men Bibelens lovsanger blir sjelden bare der i en hellig himmel som troner over altet. Klimaks i de Bibelske lovsangene er at denne veldige Gud bøyer seg ned i det dype og reiser den ringe opp av støvet. Så stor er Gud.