Haiti fortsatt i ruiner ett år etter katastrofen

Ett år etter det katastrofale jordskjelvet i Haiti ligger fortsatt mye av landet i ruiner. Mangel på politisk styring skaper store vansker for gjenoppbyggingen.

Det voldsomme skjelvet som rystet Haiti 12. januar i fjor, krevde 230.000 menneskeliv, mens 1,5 millioner ble hjemløse. Store deler av hovedstaden Port-au-Prince og flere andre byer ble lagt i ruiner. Katastrofen var et faktum for det fattigste landet på den vestlige halvkule.

Ett år etter er lite skjedd. Gatene i Port-au-Prince preges fortsatt av store ruinhauger, der folk graver vilkårlig for å finne noe av verdi som de kan ta med seg til teltleirene. Leirene, som var ment å gi midlertidig ly, ser ut til å bli folks permanente hjem i mange år framover.

Hjelpen som ble lovet utenfra, lar vente på seg. Det vil ta mange år, kanskje en hel generasjon, å bygge landet opp igjen, mener blant andre Den internasjonale Røde Kors-komiteen.

I tillegg gjør elendige sanitærforhold og mangel på helsehjelp at koleraepidemien som brøt ut i oktober, snart har krevd 3.000 liv mens 100.000 er syke.

Brutte løfter. Det største hinderet for gjenoppbygging er likevel mangel på en politisk ledelse som kan drive fram, organisere og lede gjenoppbyggingen av landet, påpeker utviklings- og miljøminister Erik Solheim (SV).

Til uken reiser han til Haiti for selv å se på situasjonen i landet. Norge spiller en sentral rolle i gjenoppbyggingskommisjonen, og er en av de fem største bidragsyterne til gjenoppbyggingen etter jordskjelvet.

Og her ligger også en annen årsak til at det går så dårlig med gjenreisningen av landet, ifølge Solheim.

– I tillegg til mangel på politisk styring er brutte løfter fra det internasjonale samfunnet en av de viktigste årsakene til at det går så dårlig, sier han til NTB.

– Løfter blir ikke holdt. Mange har lovet store pengebeløp, penger som aldri blir levert, sier Solheim.

Mer ansvar. Kirkens Nødhjelp er blant organisasjonene som fortsatt driver hjelpearbeid i Haiti. Generalsekretær Atle Sommerfeldt peker på at landets svake statsapparat blant annet fører til svært dårlig samarbeid mellom lokale myndigheter, FN og ulike ikke-statlige organisasjoner.

– Dette gir seg blant annet utslag som at det er veldig vanskelig å få frigitt land til å bygge opp nye boligområder for de hundretusenvis som fikk ødelagt hjemmene sine, forklarer han til NTB.

Sommerfeldt mener haitianerne selv må få større ansvar for å gjenoppbyggingsarbeidet til å fungere.

– Da må de ta mer ansvar, men vil også kunne skape mer bærekraftig utvikling, mener han.

Men utfordringene står i kø for et land der en uavklart politisk situasjon fører til at alt står stille. Første runde av presidentvalget beskyldes for omfattende valgfusk, og ingen vet hvem som blir kandidatene i andre runde. Imens forsøker haitianerne så godt de kan å skape seg et liv oppå ruinene.