PISA: Norske elever er blitt flinkere

Norske 10.-klassinger er blitt flinkere til å lese og er nå litt bedre enn gjennomsnittet i OECD. I matte og naturfag er de omtrent på gjennomsnittet.

LES MER OM FUNNENE HER (Utdanningsdirektoratets nettsider)

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) trekker fram at det er en pen fremgang fra PISA i 2006 til 2009.
– Resultatene viser at norsk skole er på riktig vei, og at trenden er snudd etter 2006. I dag kan hele Skole-Norge rette ryggen og glede seg over norske elevers prestasjoner. Samtidig gjennomfører vi tiltak for å sikre at utviklingen fortsetter i positiv retning, sier Halvorsen.

LES MER: Vil stanse frafall i videregående

Lesing hovedtema. Ifølge PISA 2009 har norske elever hatt framgang på alle tre fagområder som er målt, sammenlignet med undersøkelsen i 2006. Framgangen er størst i lesing, der norske elever nå leser bedre enn OECD-gjennomsnittet. I matematikk og naturfag er de norske resultatene omtrent som gjennomsnittet, men resultatene viser likevel en positiv utvikling, aller mest i naturfag.
Lesing er hovedtema i undersøkelsen. I Norden ligger Norge nå på andreplass, etter Finland. Det skyldes både at norske elever gjør det bedre, og at de danske står på stedet hvil, mens svenske elever gjør det dårligere enn sist.

LES MER: SV-topp går inn for bussing av skoleelever

– Rett spor. Leder Mimi Bjerkestrand i Utdanningsforbundet er glad for at skolens satsing på lesing de siste ti årene ser ut til å ha båret frukter.
– For lærerne er det inspirerende å oppleve at innsatsen nytter, sier hun.
Bjerkestrand er spesielt fornøyd med at det er færre elever på de aller svakeste nivåene i alle de tre fagområdene.
Samtidig understreker hun at undersøkelsen ikke er noe verdensmesterskap i skolekvalitet.
– Sammenligningen med oss selv er viktigere. Derfor er det gledelig å kunne konstatere at vi er på rett spor og har snudd den negative trenden siden den første PISA-undersøkelsen i 2000, sier Mimi Bjerkestrand.

LES MER: Ber rektorer nekte barn ferie i skoletiden

Leseferdighet. Forrige gang lesing var hovedtema var i 2000. Den gang skåret norske elever litt over gjennomsnittet blant OECD-landene, men dårligere enn alle de andre nordiske landene.
Undersøkelsen fra 2003 viste en tilbakegang i ferdigheter i lesing, og denne nedgangen ble forsterket i undersøkelsen fra 2006. Her skåret norske elever betydelig svakere enn OECD-snittet. Det var også store kjønnsforskjeller. Norske jenter skåret mye høyere i lesing enn gutter.
2006 var første gang norske elever presterte dårligere enn OECD-gjennomsnittet i både lesing og matematikk. Elevene lå også betydelig under gjennomsnittet i naturfag.

Flere fikk fritak. I Norge ble det gitt fritak til 5,9 prosent av elevene som var trukket ut til å delta i undersøkelsen i 2009. Norge vil dermed være blant landene som har gitt flest fritak, skriver VG.
Marit Kjærnsli, som er ansvarlig for den norske gjennomføringen av PISA-undersøkelsen, sier til avisen at dette er forholdsvis mange, men mener at dette ikke vil ha noen innvirkning på testresultatene. I 2006 fikk 3,5 prosent fritak.
PISA-undersøkelsen gjentas hvert tredje år. Elevene får to klokketimer til å besvare et oppgavehefte og tre kvarter til å svare på et spørreskjema. Prøvene inneholder både flervalgsoppgaver og åpne oppgaver.
I den siste runden var det innført et nytt element, nemlig en elektronisk leseprøve. Opp til 14 elever ved hver deltakerskole ble trukket ut til å gjennomføre denne prøven på en datamaskin.