Nyheter

'Djevelens fyrverkeri' er endelig forbudt

Klasebombene har drept og lemlestet tusenvis av sivile.

Djevelens fyrverkeri blir de kalt, klasebombene som har drept og lemlestet titusenvis av sivile gjennom mange kriger og tiår. Nå er de endelig forbudt.

Stor oppslutning. 1. august inntrer et internasjonalt forbud mot omstridt ammunisjon av denne typen.

– Jeg er svært glad for at Konvensjonen om klaseammunisjon nå trer i kraft og har fått så stor oppslutning, sier statssekretær Roger Ingebrigtsen i Forsvarsdepartementet.

Konvensjonen er til nå undertegnet av 106 land. Den har nådd sitt krav om 30 ratifikasjoner.

LES MER: Krever forbud mot klasevåpen

Norsk initiativ. Norge tok initiativet til et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon i 2007 gjennom den såkalte Osloprosessen. Konvensjonen ble vedtatt i Dublin 30. mai 2008 og gjør det ulovlig ikke bare å bruke, men også produsere, overføre og lagre klaseammunisjon.

I mars 2009 inngikk Forsvaret og Nammo Demil Divisjon AB kontrakt om destruksjon av den norske beholdningen av klaseammunisjon.

Norsk klaseammunisjon var historie 16. juli i år. Da ble de siste restene destruert ved Løkken verk sør for Trondheim. Dermed har Norge oppfylt forpliktelsene i den nedfelte Konvensjonen mot klaseammunisjon.

LES MER: Historisk forbud mot klasevåpen feiret i Oslo

Flere mindre ladninger. Klaseammunisjon består av flere mindre sprengladninger som er samlet i en beholder. Når klaseammunisjon avfyres, går beholderen i oppløsning og sprengladningene spres over et stort område, ofte på størrelse med en fotballbane. Ideelt sett skal alle sprenglegemene gå i luften når de treffer bakken, men dette er ofte ikke tilfelle. Dermed blir småbombene liggende på bakken som miner.

Steve Goose i menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch karakteriserer klasebomber og virkningen av dem på denne måten:

– Småbombene inne i klasebomber har en høy feilrate, og kan etterlate udetonerte ladninger over store områder, klare til å eksplodere ved kontakt. I praksis blir de landminer og dreper sivile selv årevis etter at konflikten er over. På grunn av småbombenes utseende – noen er guloransje objekter på størrelse med brusbokser – tiltrekkes særlig barn til de ustabile og skarpladde etterlevningene.

LES MER: Verden blir ikke den samme etter dette

Fra annen verdenskrig. De første klasebombene i praktisk bruk var de tyske SD-2, ofte kalt Sommerfugl-bombene. De ble brukt gjennom den annen verdenskrig i angrep både på militære og sivile mål.

I perioden fra 1970 til 1990 ble klasebomber standard luftbåren ammunisjon i mange land. Bombene skal ha blitt produsert i 34 land, og brukt i minst 23.

Artilleriskall som fungerer på samme måte har eksistert i mange tiår. De blir gjerne omtalt som ICM.

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter