Den motsatte veien
Det er slitsomt å skape seg. Og dessuten helt unødvendig, ettersom vi allerede er skapt. Men vi mennesker er ærgjerrige. Vi vil ofte være mer enn vi er, vi vil hevde oss selv og høyne vår status.
Dette er strevsomt, ikke bare for oss selv. Det sliter på folk omkring oss også: hjemme, blant venner, på jobb og i menighetsfellesskapet. For til forskjell fra vår Skaper, kan vi ikke skape av ingenting. Vi må ta fra andre. Tære på dem, ete oss inn på deres enemerker. Bli mer ved at de blir mindre. Gjøre oss betydningsfulle på deres bekostning.
«Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet», bønnfaller Paulus de kristne i Filippi. De slet visst med sånt, den gangen òg. «Men vær ydmyke, og sett de andre høyere enn dere selv.»
For det er faktisk mulig å gå den motsatte veien. Løfte andre opp. Bøye seg litt, så de andre kommer til syne, gi dem rom så de får vokse og utfolde seg. «Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres.» Og det fine er at dette er mulig uten å bli mindre selv. Uten at det eter seg inn i verken selvbilde eller selvrespekt. Uten å slite seg ut.
Bestill abonnement her
KJØP
