Slipp far til

En far fortviler over at han møter en kosete kvinnekultur når han engasjerer seg i sine barns aktiviteter.

Både i barnehage og skole definerer kvinner i første rekke reglene og kulturen, skriver frustrert far.
Publisert Sist oppdatert

Til Du&Jeg

Jeg er far til to barn og har i lengre tid irritert meg over at det skal være så vanskelig for oss menn å få den naturlige plass som pappa og omsorgsperson som vi fortjener. Jeg har to flotte barn en går i barnehage og en på skole. Vi har valgt å dele på omsorgen for barna og jeg har hatt stor glede av å kunne nedprioritere jobb i perioder for å ha mer tid til å være til stede i ungenes hverdag. De kommer like gjerne til meg når de vil prate, som til sin mamma. Det setter jeg stor pris på.

Jeg har engasjert meg i fritidsaktivitetene til barna og deltatt på foreldresamtaler og møter i barnehage og på skole. Frustrasjonen min handler om den klamme og kosete kvinnekulturen som rår i disse miljøene med lite plass for mine synspunkter eller innspill. Under foreldresamtalene ­henvender læreren seg konsekvent til kona mi. Jeg opplever at det jeg kommer med ikke teller like mye. Det er vanskelig for meg å forstå.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP