Bråk om å hvile i fred

Til Du&jeg
Jeg lever i en familie som sliter med en del konflikter. Nå gjelder det ikke bare uenighet om ting i livet, men også i døden. Min bror lider av en uhelbredelig sykdom og både han og vi vet at han kommer til å dø. Han er ugift. Foreldrene våre er gamle, og skilt for lenge siden. De bor på ulike steder i landet. Allerede nå går diskusjonen høyt om hvor gravstedet hans skal være, når den tid kommer. Hvem har det avgjørende ord når det gjelder konflikter rundt dødsfall? Heldigvis er det ingen som har kranglet foran ham. Hvis man er separert, eller samboere, hvilke rettigheter har man da? Hvilke regler og retningslinjer finnes? Jeg er redd det blir et minefelt når vi må være sammen rundt dødsleiet og begravelsen.
Bekymret søster

Til bekymret søster

Uenighet og splid er slitsomt uansett når det oppstår. Relasjoner kan være sterke og bære-kratige, men også skjøre og sårbare. Konflikter som ikke løses, forsøker de fleste å leve med ved å legge opp strategier der man ikke treffes for ofte eller for lenge. Ved hjelp av avstand forsøker vi å leve hvert vårt liv så godt som mulig uten å bli forstyrret av den andre.

I en begravelse møtes de fleste i familie og vennekrets. Dødsfall kan være en ekstra belastende opplevelse når mennesker må forholde seg til konflikter i tillegg til sorgen. Begravelser gjør at mange må være sammen og nærmere hverandre enn de liker og er vant med. Det er en del spørsmål som må drøftes og bringes frem til en avgjørelse. Gammel uenighet om helt andre ting kan forplante seg videre over til det som har med begravelsen å gjøre. Her har samfunnet lover og regler som vi alle må manøvrere etter. De er gode å ha hvis ting blir for vanskelige.

Kommunen. For det første er det kommunen som har ansvaret for den avdøde i den første uken etter dødsfallet. Enhver kommune plikter å ha et sted ved institusjoner eller et annet egnet rom der avdøde er frem til begravelsen. Dette skal være et sted der temperaturen holdes lav. Pårørende har rett til å ta hånd om avdøde i hjemmet og ordne gravferden selv hvis de ønsker det. Ved oppbevaring i hjemmet bør den døde legges i kiste innen 24 timer og oppbevares i et rom der temperaturen holdes på et forsvarlig lavt nivå.

I de fleste tilfeller er det avdødes nærmeste etterlatte over 18 år som har rett til å besørge gravferden, i følgende rekkefølge: Ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken.

Erklæring. Den som er fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som har rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert. Dette skjer svært sjelden, men er en mulighet til å gå utenom familien og eventuelle konflikter der, ved å gi myndigheten til å ta hånd om begravelsen til en annen person.

Skulle to like nære etterlatte for eksempel ikke bli enige om hvor begravelsen til deres felles barn skal finne sted, eller hvor graven skal være, så er det en instans i kommunen som til sist avgjør det hele. Denne avgjørelsen kan ikke påklages.

Likestilt. Det hender faktisk at begravelsesbyråer får spørsmål fra familier om det går an å ha to seremonier, fordi noen som på grunn av konflikter ikke vil være i samme rom. Svaret på dette er nei. Det er kun én begravelse.

Du spør om hvilke regler som gjelder for samboere og separerte. Samboere, som i juridisk forstand er likestilt med ektepar, har den samme rett som ektefeller til å sørge for gravferd. En samboer er altså en person som har levd i ekteskapslignende eller partnerskapslignende forhold med avdøde og det foreligger en samlivskontrakt. Samboende er likestilt med ektefeller når de bor sammen og har vært oppført i folkeregisteret under samme adresse i minst to år. Samboende er likestilt med ektefelle når de har barn sammen og er oppført under samme adresse i folkeregisteret.-

Hvis ektefeller er separert og den ene dør, har den gjen-levende ikke rett til å sørge for den andres gravferd.

[ Hva mener du? Diskutér temaet på verdidebatt.no. ]

Tomt. Det hender også at det er tomt rundt en kiste. Dersom det ikke er noen pårørende som sørger for gravferden, er det kommunen der vedkommende bodde ved dødsfallet som besørger dette.

Konflikter og splid gjør ikke livet vanskelig bare for på-rørende, men også for de som er i ferd med å avslutte livet. Det gjelder ikke bare eldre. Det finnes ungdom som bruker sine siste uker og timer til å skrive testamente helt ned til minste detalj, slik at det ikke skal være noe å krangle om etter at de er døde.

Livet går ikke på skinner for noen av oss. Vi strever alle med å rydde i det livet vi har. I den grad vi greier å løse konflikter og strekke ut åpne hender mot hverandre, gjør vi ikke bare livet lettere å leve, men døden også lettere å møte.