Å henge med

«Hvor skal du hen, da?»
«Ut.»
«Hva skal du gjøre?»
«Ikke noe spesielt. Bare henge litt rundt med..., ja ikke noe spesielt, altså.»
«Henge med? Med hvem da? (Døren lukkes) Vennen min...?!»

Ungdommens språk kan være en gåte for meg. For tiden henger mine ungdommer både her og der, etter hva jeg forstår. De henger med den og de henger med dem. Og siden jeg ikke er velkommen til å være med, ei heller blir muntlig opplyst om hva denne hengingen nærmere går ut på, så kommer jeg ikke lenger med dette.

Men det er vel ikke så stor forskjell på å henge med, og å henge sammen med, tenker jeg. Det siste står det om i vår tekst. Som Kristi kropp skal vi henge sammen med hverandre, alle vi som tror på ham. Dette er utfordrende, synes jeg. For å henge sammen betyr å dele smerte, å leve med i andres vanskeligheter og sorger. Og det er vondt. I alle fall i en verden hvor Kristi kropp har så mange lidende lemmer.