Ordene våre

Martin Luther har sagt at «aldri å ville gjøre det mer, det er den rette anger». Livet er for kort til å gå rundt å angre en hel masse saker, men livet er samtidig langt nok til å endre på noe av det en ser er feil og mangler i sitt eget liv. Dagens ord løfter frem ordene våre som speil. Og er det noe jeg virkelig angrer når jeg ser meg tilbake, så er det de gangene jeg brukte ord på en vond måte i sinne, i fortegnelser av andre menneskers meninger eller i fordømmelse.

Fotball engasjerer følelsene. For et par uker siden var temperaturen så høy under og etter en tippeligakamp at treneren på det ene laget kom i skade for å komme med sårende og krenkende ord til en motspiller etter kampen. Ordene ble kringkastet gjennom TV, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Dette var langt over (eller under) streken. Den eneste formildende omstendighet var at fotballtreneren var sint, til de grader sint. Men det er ikke noen formildende omstendighet at man er sint. Tekstordet vårt i dag sier at «milde ord demper sinne, sårende ord vekker vrede. En varsom tunge er som et livstre.» Milde ord kan ofte være sterkere i sin virkning enn harde ord sagt i affekt. Tidligere generalsekretær i FN, Dag Hammarskjöld, skriver i sin bok «Veimerker» at «respekt for ordet er det første krav i den disiplin hvorved et menneske kan oppdras til modenhet intellektuelt, emosjonelt og moralsk.» Andaktsordet vårt i dag vil si oss nettopp noe om det.

Ordsp 15,1-4