Amina Benattou ved Støttesenter mot Incest Oslo mener samfunnet må få andre foreldelsesregler for seksuelle overgrep.
Personer utsatt for seksuelle overgrep venter ofte lenge med å fortelle hva de har opplevd. Når de kommer så langt at de anmelder saken til politiet, opplever mange at saken er foreldet.
De som sitter og lager lover og regler bør ta stilling til dette på nytt, mener Amina Benattou, informasjonsansvarlig ved Støttesenter mot Incest Oslo.
Ifølge Benattou er foreldelse et stort problem. Mange brukere av senteret opplever at saken er foreldet når de anmelder overgrep.
Mange trenger flere år på seg for å ta stilling til dette. Når de så kommer til politiet, har tiden gått og politiet kan ikke gjøre noe med det på grunn av at saken er foreldet. Det er frustrerende for mange, og noen føler det som et svik fra samfunnet, sier hun.
LES OGSÅ: Svarer misjonærbarn
Ti år for kort. Foreldelsesfristene varierer etter hvor grovt forholdet er. I de fleste tilfellene er fristen ti år. For barn som blir utsatt for seksuelle overgrep før de er 14 og 16 år, begynner fristen å løpe først når de er 18 år.
Likevel er ti år for lite, mener også Lennart Persson ved Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Han understreker at det ofte er en lang prosess fram til å fortelle noen om overgrep man har vært utsatt for. Overgrep er vanskelig å snakke om og tabu. Noen har blitt truet til å holde tett om overgrepet, andre har prøvd så godt de kan å fortrenge hendelsen. Mange sliter med traumer og psykiske problemer, og politiet er ikke det første man tenker på å kontakte.
At man får en lengre frist vil løse mye, mener Persson.
LES OGSÅ:
Fjerne foreldelse. Forsker ved Sørlandet Sykehus, Siri Søftestad, mener foreldelse burde avskaffes helt for seksuelle overgrep. Hun påpeker at samfunnet etter hvert vet mye om tabuiseringen og traumatiseringen rundt overgrep, og at det må tas hensyn til i foreldelsesreglene.
Forskningen viser at de fleste overgrep ikke blir kjent før langt opp i voksen alder, understreker hun.
For en uke siden fortalte Grete Salomonsen Hynnekleiv (58) på NRK Brennpunkt at hun ble utsatt for seksuelle overgrep da hun var elev ved Den Norske Skolen i Japan. Hun sa i programmet at det er først nå hun har orket å ta i dette. Søftestad påpeker at det ikke er uvanlig. Også i saken der politiet nå har siktet en tidligere pinsepastor for seksuelle overgrep mot gatebarn i Brasil, ble saken først henlagt som foreldet. Nye opplysninger om at overgrepene skal ha skjedd også etter 1992 gjør at politiet så på saken på nytt.
LES OGSÅ:
Kan diskuteres. Jusprofessor Ragnhild Hennum mener det er gode grunner for å ha foreldelsesregler. Samfunnet har et behov for å avslutte saker. Både for gjerningspersonen og allmennheten blir den preventive virkningen av straff mindre med årene, påpeker hun.
Det er Søftestad helt uenig i. Hun viser til at mange overgripere fortsetter å jobbe med for eksempel barn og unge lenge etter at en sak er foreldet.
Riktignok blir mange seksuelle overgrep henlagt på grunn av bevisets stilling. Søftestad mener det likevel er viktig at de sakene der politiet har beviser, blir prøvd for en domstol og ikke henlagt fordi den utsatte kom to år for sent til politiet.
Hennum mener det er grunn til å diskutere foreldelsesfristene hvis det er mange overgrepssaker som blir foreldet. Hun påpeker at lovgiverne har erkjent og tatt hensyn til at overgrepssaker har en del spesielle sider ved seg, ved at foreldelsesfristen ikke begynner å løpe før den utsatte er myndig.
