Med mor, uten mor
Det er mange kvinner og menn voksne barn som hver dag lever med smertene i å se sin mor eller far forandre karakter; glemme personer og ting, miste sammenheng i livet, være fortvilte og sinte, redde og usikre, eller skråsikre og avvisende.
Karen Marie Fonk
Den voksne mann eller kvinne går fra å være dyktig, sterk, mestre alle utfordringer, løse alle problemer til å bli avhengig av andre. Ingen som blir dement ønsker denne forandringen i seg selv og mange forstår heller ikke at den skjer og hvordan den skjer.
Det er veldig vanskelig for alle både den som er syk og de som lever rundt.
Å være barn har vært synonymt med å bli tatt vare på, både direkte og i overført betydning. Nå snus rollene det er bare det at det ikke er en gitt rollefordeling som alle er klare for eller enige om når behovene oppstår. Sønn eller datter både vil og vil ikke gi omsorg til egne foreldre. Mor eller far både vil og vil ikke bli tatt vare på av egne barn. Min demente mor eller far husker kanskje ikke en gang hvem jeg er, eller hvem barna mine er. Etter hvert blir det umulig å dele både de gode og dårlige minnene fra livet sammen.
Denne uka gjengir vi et brev fra en kvinne som forteller om livet med sin demente mor. Det er en historie med bølger av sårhet og tristhet. Minner om gode og vonde dager, sinne og glede.
Bestill abonnement her
KJØP
