Å forsvare Gud

Ivan har sett så mye av det onde i verden, at han velger å vende seg bort fra Kristus. Legenden foregår i Sevilla på 1500-tallet. Dit kommer Kristus, og han blir straks fengslet. Storinkvisitoren kommer til ham om natten og forteller at han vil dømme ham til døden. Grunnen er at Kristus ikke gjorde som djevelen fristet ham til i ørkenen. Han gjorde ikke steiner til brød. Han ga mennesket frihet i stedet for mysterium og autoritet. Dermed har ondskapen fått spillerom i verden. Legenden ender med at Kristus kysser storinkvisitoren, og slippes fri.

Gudsfornekteren Ivan forteller legenden for sin yngre bror, munken Aljosja. I stedet for å forsvare Kristus, gjør Aljosja det samme som Kristus i legenden, han kysser sin bror.

Når man leser denne historien hos Dostojevskij kan man undre seg over hvorfor den dypt troende dikteren nærmest lar dette angrepet på gudstroen stå uimotsagt. Hvorfor legger han heller ikke noen dyptpløyende og rammende motargumenter i Aljosjas munn?