Til tolvstrenget gitar

På bedehuset der jeg vokste opp, var det skogsarbeidere som trakterte gitaren. Grove tømmerhoggerhender klimpret på strengene. Som guttunge satt jeg fjetret, både av det jeg så og av det jeg hørte. Musikalsk vurdert var det neppe all verden. Men for meg var dette de første opplevelsene av den gamle erfaringen: «Det er godt å lovsynge Herren ¿ til tonene fra lyren.»

I tenårene fikk jeg min egen gitar, og ble snart en ivrig bruker. I ungdomsmiljøet jeg var en del av, var det fritt fram for alle som ville spille og synge om Jesus. En periode eide jeg til og med en tolvstrenger, og hadde min fulle hyre med å holde alle strengene stemt. Det var neppe god musikk jeg leverte. Men det var «godt å lovsynge Herren ¿ til tistrenget sitar og harpe».

Senere bodde jeg mange år et sted der vi møttes daglig til morgenbønn. En passe stemt gitar lå alltid i kapellet. Samme hvor trøtte vi var, tok vi den opp og stemte i med våre enkle lovsanger. Vi var sjelden mange, og sangen var nok så som så. Men det var «godt å prise ditt navn, du Høyeste, å forkynne din godhet om morgenen ¿»