Jobben ingen vil ha

– Det er litt ille, men stort sett har gudstjenestelivet gått sin gang og kirkelige handlinger blitt utført som de skal, sier menighetsrådsleder Lars Juhani Vasara til Vårt Land.

90-tallets kirkestrid mellom prest og biskop endte med at daværende sogneprest Olav Berg Lyngmo ble fradømt sitt embete, og etterpå har det vært svært vanskelig å skaffe fast prest til kommunen som målt etter folketallet har Norges beste kirkesøkning.

Utlyst gang på gang. Seks år etter Berg Lymgmos avgang ble Trygve Hellesøy ansatt som sokneprest i Kautokeino. Da hadde stillingen vært utlyst seks ganger uten at det hadde meldt seg kvalifiserte søker, og ifølge Aftenpostens dekning av ansettelsen hadde menighetene i Kautokeino i denne perioden vært betjent av et dusin prester og prestevikarer.

Hellesøy er pensjonert, og Kautokeino betjenes for tiden av vikarprest Magne Kolvik. Hans vikariat utløper i september.

Flere årsaker. Menighetsrådsleder Lars Juhani Vasari mener det er flere grunner til at prester vegrer seg mot å søke fast jobb i Kautokeino.

– Det ene er språket. Vi vil jo ideelt sett ha en prest som behersker både norsk og samisk. Det andre er at vi fortsatt bruker liturgien fra 1920. Menigheten vil ha det slik. For det tredje er Kautokeino en menighet med store avstander. Det er mange mil mellom de to kirkene og de to kappelen i sognet, påpeker Vasari.

Konkurrent. Han mener det har lite å si for prestesøkningen at det er etablert en egen luthersk menighet rundt Olav Berg Lyngmo.

– Jeg har et greit forhold til de som går til gudstjenester på bedehuset, og når det er konfirmasjon eller dåp i familien kommer de til kirken og synger av full hals.

Forpliktelse. Vasara mener det er noe som ligger i tiden at folk ikke vil forplikte seg til prestetjeneste over tid.

– Kautokeino kan lokke med storslått natur og stor kirkelig aktivitet. Det er ikke slik som sørpå at det kommer ti-femten mennesker til gudstjeneste. Men først og fremst handler det om at prester må kjenne på et kall til å komme hit. Det er underlig å lese om prester som går inn i andre yrker, samtidig som mange menigheter står uten prest i årevis, mener Lars Juhani Vasara.