Fanget i fallet

Hun hadde en avtale om å få møte veilederens far. Møtet skulle finne sted i øverste etasje av et stort og høyt hotell. Hun tok heisen opp til toppetasjen, og gikk ut på takterrassen der veilederens far oppholdt seg. Det var imidlertid fullt av andre mennesker der også, og derfor lyktes det henne ikke å oppnå kontakt med ham. Mens hun prøvde å presse seg fram, ble hun i stedet selv presset utfor kanten av terrassen. Men akkurat da strakte veilederens far hånden ut, fanget henne i fallet og fikk henne varsomt i sikkerhet. Fremdeles ble det ingen mulighet til samtale mellom dem. I drømmen var hun likevel glad og lettet da hun forlot hotellet. Da hun gikk, merket hun at hun hadde satt igjen skoene sine, og gikk barbeint.

«Jeg priser Herren, som gir meg råd; ja, også om natten får jeg rettledning i mitt indre.» Dette synger David, konge og salmedikter. Er det drømmer han tenker på, når han sier at Herren gir ham rettledning om natten også, i hans indre? I så fall er han langt fra den eneste som har erfart hvordan drømmer noen ganger kan gi innsikt man i våken tilstand ikke alltid er like åpen for.

Kvinnen som fortalte sin drøm, var ikke i tvil om hva den handlet om. Den ga en sterk visshet om at Gud er der for henne, selv om hun bare er en i mengden. Og den har bidratt til å øke hennes bevissthet om Guds nærvær også når hun er våken. Eller som David synger i de neste versene: «Alltid har jeg Herren for øye; han er ved min høyre side, jeg skal aldri vakle. Derfor er det glede i mitt hjerte og jubel i min sjel; ja, også min kropp kan være trygg.»