Lydige, dydige, lykkelige barn

Barneoppdragelsen har forandret seg. I noen tider har idealet vært lydige barn. Andre ganger har man forsøkt å fostre dydige barn. I vår tid er vi kanskje mest opptatt av å skape lykkelige barn. Lytt til andakten

Publisert Sist oppdatert

Idealene forandrer seg også fra kultur til kultur. Noen steder er det fortsatt vanlig med fysisk avstraffelse, i vårt samfunn er det ulovlig. Oppskriften for den perfekte barneoppdragelsen finnes neppe, til det er vi for forskjellige som mennesker. De fleste av oss har prøvd så godt vi kan, og ser vel i ettertid at om resultatet er blitt rimelig bra, så skyldes det like mye flaks som perfeksjonisme.

Paulus hadde ikke barn. Men på sine mange reiser fikk han husvære i mange hjem og observerte ulike oppdragelsesmetoder. I Efeserbrevet gir han oss et godt råd inn i barneoppdragelsen: Vekk ikke sinne og trass hos barna, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.

Hva slags oppdragelse er etter Herrens vilje? Paulus utdyper ikke dette, men jeg tenker at det må handle om kjærlighet. Da Jesus levde ga han oss et bilde på hvordan mennesker, uansett status eller alder, skal møtes med kjærlighet og respekt. Barna tok han inn til seg, de fattige fikk mat, de syke helbredet han, de som sørget fikk trøst.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP