Kongens kjennetegn

I tidligere tider ville man nok heller trekke fram septeret, kongsstaven, som symbol på den makten kongen har til å undertvinge seg andre.
De hyllingskvadene til kongen som finnes i Bibelen, beskriver også kongens makt ved slike ytre kjennetegn. Men først og fremst er de opptatt av at en konge er rettferdig. Kongens kjennetegn er at han fremmer rettferd. Det gjelder også Salme 72, som dagens tekst er hentet fra.
«Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham. For han skal frelse den fattige som roper, den elendige som ingen hjelper har, sier salmisten.»
Her er kongens makt begrunnet i hans evne til å lytte til de fattige og elendige, de som ingen vil hjelpe. Bibelen er ærlig nok til å fortelle oss at Israels konger ikke nådde opp til denne standarden. Men den står der til alle tider som en målestokk for dem som har makt, som Guds beskjed om hva makten skal brukes til.
Da Jesus presenterte seg selv, så var det nettopp som den som hører den elendiges rop, som tar seg av fattige og nedbrutte. For de som kjente Skriften, stod det klart at han ville gå inn i kongstradisjonen fra David. Men han ville være en konge etter Guds hjerte.
Derfor behøver vi ikke å frykte Jesus som konge. Han er ikke en som hersker med tvang, men med rettferd. Han er en konge som ser de små og hjelpeløse.
«Han løser dem fra tvang og vold, deres liv er dyrebart i hans øyne», står det i salmen.
Det er gode ord for den som føler seg oversett og glemt, tråkket på og nedvurdert.
Men det er også klare ord for den som vil være en del av Guds rike. Det som er dyrebart for kongen, må også være det for oss.

Salme 72,7-19