En annen slags julemesse

Teksten handler om Herodes' hevn da han forstod at vismennene hadde narret ham og Jesus hadde unnsluppet ved at familien hadde flyktet til Egypt. Herodes gav ordre om å drepe alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år og yngre; dette svarte til det han hadde fått vite av vismennene om tiden. Så mange uskyldige og så mye lidelse.
Straks jeg hadde lest overskriften, begynte bildene å passere revy i hodet mitt. Den lille gutten vi møtte i Waldea i Etiopia og som led sultedøden foran øynene på oss, en liten jente i Neghelli som var forbrent over hele kroppen etter å ha falt i bålet, fem barn som måtte klare seg selv etter å ha mistet sin mor i sykdom. Bildene er mange.
Men ikke alle bildene er fra andre land. Hva med alle de barn som har fått resten av livet ødelagt etter overgrep av en voksen? De barn som slites i stykker mellom to foreldre som går fra hverandre fordi livet ble for vanskelig - for vanskelig for hvem? Det er mange uskyldige og også mye lidelse her i Norge.
Det er slike barn som er verdt en messe på denne dagen. En gudstjeneste hvor vi minner Gud om dem alle sammen. Kanskje kjenner vi også noen barn som vi kunne minne om Gud? Minne dem om at de tross alt er elsket tvers gjennom all deres lidelse og smerte.
Eller er det barn vi kunne være med på å gi et bedre liv - det er ikke alltid så mye som skal til; et smil og noen vennlige ord eller en bønn.
Fjernadopsjon er populært. Det er kanskje lettere med fjernadopsjon enn med «næradopsjon» - men det er stor velsignelse i begge deler.

Matt 2,13-18