Den alminnelige Gud

På reiser omkring i verden har jeg sett utallige gudebilder. Statuer og malerier, fargerike og groteske, vakre og fantastiske. Flere av dem har vært omgitt av mennesker i tilbedelse.

Publisert Sist oppdatert

Hos dem alle har det vært et felles ønske om å komme Gud nær - og noe som er nært, er som oftest synlig. Vi ønsker å se for å kunne kjenne.
«Men,» sier Johannes i dagens tekst, «ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.»
Jeg forstår at det for mange er en skuffelse å måtte gå til en som var et ganske alminnelig menneske som deg og meg, en som fikk det alminnelige navn Jesus, for å kunne finne Gud. Det er verken spektakulært eller iøynefallende. Men det er mer enn fantastisk!
I alt hva Jesus gjorde og var, viste han oss Gud. I ham fikk vi vite om Guds sinnelag, om hans kjærlighet og omsorg til sin verden. Men Guds Sønn kom ikke til jord bare for å gjøre godt eller modellere. Han kom for å frelse oss, gi oss en ny sjanse til å gjenopprette den brutte forbindelse mellom Gud og menneske. Ordene blir små når jeg skriver dette, for dette kan jeg ikke ta og føle på. Det er Den Hellige Ånds gjerning som har opplyst meg om det, jeg kan ikke i egen fornuft eller kraft verken tro eller forstå det.
Men, sier du kanskje, dette kan jeg ikke tro på, det virker helt fjernt. Du, prøv å lære Jesus å kjenne gjennom Guds ord. Les det og hør det! Troen er mulig, hvor Ordet forkynnes og hvor Jesus er nær. Oppsøk sammenhenger hvor det er mennesker som har møtt ham. Blås i om du tviler, det gjorde hans disippel Tomas også. Troen finner du ikke ved å lete hos deg selv, fordi det er i Jesus Kristus at Gud har vist seg.

Joh 1,16-18

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP